Når og hvor var alkymi?

Den eksakte opprinnelsen til alkymi er diskutert, men de tidligste kjente bevisene på praksisen dateres tilbake til det 1. århundre e.Kr. i Alexandria, det romerske Egypt. Byen var et blomstrende knutepunkt for læring og kultur, og beliggenheten i krysset mellom handelsruter mellom øst og vest gjorde den til en smeltedigel av ideer. Det antas at alkymistisk kunnskap kom til Alexandria fra forskjellige kilder, inkludert den gamle egyptiske tradisjonen med metallbearbeiding, den hellenistiske filosofien om de fire elementene og de mystiske tradisjonene i Midtøsten.

Alkymi blomstret i Alexandria og andre steder i Romerriket frem til det vestlige romerske imperiets tilbakegang på 500-tallet. Den spredte seg deretter til det bysantinske riket og den islamske verden, hvor den fortsatte å bli praktisert og utviklet i flere århundrer. På 1100-tallet ble alkymi introdusert til Vest-Europa gjennom skriftene til arabiske lærde, og det ble raskt en populær virksomhet blant forskere og utøvere av medisin, naturfilosofi og metallurgi.

Under renessansen og tidlig moderne perioder (1300-1600-tallet) spilte alkymi en viktig rolle i utviklingen av vitenskap, medisin og teknologi. Alkymister utførte omfattende eksperimenter og ga betydelige bidrag til feltene kjemi, metallurgi, farmakologi og studiet av materialer. De påvirket også utviklingen av astrologi, medisin og filosofi, og deres ideer og praksis ga grunnlaget for mange av de vitenskapelige oppdagelsene på 1700- og 1800-tallet.