Hvordan diagnostiseres fargeblindhetssykdom?

Fargeblindhet, også kjent som fargemangel eller fargesynsmangel, er en tilstand der folk har problemer med å skille visse farger. Den vanligste typen fargeblindhet er rød-grønn fargeblindhet, som rammer omtrent 8 % av mennene og 0,5 % av kvinnene.

Det finnes flere tester som kan brukes til å diagnostisere fargeblindhet.

* Ishihara-test :Ishihara-testen er den vanligste testen for fargeblindhet. Den består av en serie plater med fargede prikker arrangert i et mønster. Personer med fargeblindhet vil se prikkene annerledes enn personer med normalt fargesyn.

* Farnsworth-Munsell 100 Hue-test :Farnsworth-Munsell 100 Hue-testen er en annen vanlig test for fargeblindhet. Den består av en serie fargede capser som er ordnet i rekkefølge etter fargetone. Personer med fargeblindhet vil ha problemer med å plassere hettene i riktig rekkefølge.

* Anomaloskop :Et anomaloskop er en enhet som brukes til å måle fargediskriminering. Den består av to lys, ett som er rødt og ett som er grønt. Personen som testes blir bedt om å justere intensiteten på det grønne lyset til det ser ut til å ha samme farge som det røde lyset. Personer med fargeblindhet vil ha problemer med å gjøre denne justeringen.

I tillegg til disse testene finnes det også flere genetiske tester som kan brukes til å diagnostisere fargeblindhet. Disse testene kan identifisere de spesifikke genene som er ansvarlige for tilstanden.

Fargeblindhet er en livslang tilstand, men den kan vanligvis håndteres med bruk av korrigerende linser eller filtre.