Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Spotting & lett blødning: Årsaker, mønstre og når du skal gå til lege

Definisjon

Spotting = spart vaginal blødning (rosa, rød, brun) som ikke krever bind/tampon. Lett blødning = lettere enn normal periode men mer enn spotting.

Vanlige årsaker etter tidspunkt

Midt i syklusen (Ovulasjon)

  • Ovulasjonsspotting: Kortvarig (timer–1 dag), rosa/rød, ~dag 14 i 28-dagers syklus. Østrogendipp før LH-topp. Godartet.
  • Mittelschmerz: Ensidig bekkensmerte + spotting.

Premenstruelt / Tidlig graviditet

  • Implantasjonsblødning: 6–12 DPO, lyserosa/brun, 1–2 dager, ingen koaguler. Ikke universelt.
  • Lutealfase-defekt / lav progesterone: Premenstruell spotting, kort lutealfase.

Hormonell kontrasepsjon

  • Gjennombruddsblødning: Vanlig første 3–6 mnd på KOP, plastr, ring, POP, implantat, IUD. Løser seg vanligvis.
  • Glemte piller: Avbruddsblødning.
  • IUD (hormonell): Uregelmessig spotting 3–6 mnd; ofte → amenoré.
  • Kobber-IUD: Tungere, lengre perioder + intermenstruell spotting.

Perimenopause (40–50-årene)

  • Anovulatoriske sykluser → uregelmessig avstøtning, upåklagelig spotting/blødning.
  • Endometriumatrofi (postmenopausalt) → skrøpelige kär → spotting.

Strukturelle / Patologiske

  • Livmormyomer (submukøse): Tung/langvarig + intermenstruell blødning.
  • Endometriepolypper: Intermenstruell, postkoital spotting.
  • Adenomyose: Tung, smertefulle perioder + spotting.
  • Cervikalektropion / polypper: Postkoital blødning.
  • Endometriumhyperplasi / karsinom: Postmenopausalt blødning = kreft til motsatt bevist.

Infeksiøse / Inflammatoriske

  • KIK (klamydia, gonoré, trichomonas) — servisitt → postkoital/intermenstruell blødning.
  • PID, endometritt.
  • Atrofisk vaginit (lavt østrogen).

Systemiske / Iatrogene

  • Antikoagulantia, trombocyggregulerende, hormonell terapi (tamoksifen).
  • Skjoldbruskirtel-dysfunksjon, koagulopati, leversykdom.

Utredningsalgoritme

  1. Graviditetstest (urin hCG) — alltid først.
  2. Anamnese: tidspunkt, volum, tilhørende symptomer, medikamenter, kontrasepsjon.
  3. Spekulumeundersøkelse: livmorhals, vegger, kilde-lokalisering.
  4. Pap/HPV hvis fällig; KIK-testing hvis risikofaktorer.
  5. Bekkenultralyd (transvaginal): endometriumtykkelse, myomer, polypper, ovarial morfologi.
  6. Endometriumbiopsi hvis: alder ≥45, vedvarende anormal blødning, risikofaktorer (fedme, PCOS, tamoksifen).
  7. Hysteroskopi hvis strukturell leion mistenkes.

Røde flagg – Brådskande utredning

  • Postmenopausalt blødning (ethvert beløp).
  • Blødning etter samleie (gjentatt).
  • Tung/langvarig blødning + koaguler (metter >1 bind/t).
  • Blødning + bekkensmerte, feber, svimmelhet.
  • Personlig/familiehistorie for Lynch-syndrom, BRCA, endometrium/ovarie-kreft.

Mest spotting er godartet, men vedvarende eller atypiske mønstre krever utredning for å utelukke malignitet.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt