Bronkioler er de små lederende luftveiene (under 2 mm i diameter) som forgrennes fra segmentale bronkier og ender i respiratoriske bronkioler som leder til alveolære gangar og sekker. De representerer den "stille sone" hvor tidlig obstruktiv lungesykt ofte starter — ofte før spirometri avslører avvik.
Histologisk struktur
- Ingen brusk: I motsetning til bronkier; vegger opprettholdes av smuskel-tone og elastiske fiber.
- Epitel: Enkelt ciliært søylenepitel overgår til kuboidal i terminale bronkioler; Clara (klubb) celler sekreterer surfactant-komponenter og detoksifiserer.
- Smuskler: Spirerer rundt lumen; regulerer luftveis-kaliber.
- Ingen beleggerceller utover større bronkioler.
- Ingen submukøse kirtler.
Generasjoner og klassifisering
- Ledende bronkioler (generasjoner 12–16): Terminale bronkioler — de siste rent ledende luftveiene.
- Respiratoriske bronkioler (generasjoner 17–19): Alveolære udbulinger starter; gassutveksling begynner.
- Alveolære gangar og sekker (generasjoner 20–23): Primære gassutvekslingsenheter.
Fysiologiske funksjoner
- Luftfordeling: Smuskel-tone matcher ventilasjon til perfusjon.
- Parasympatisk (vagus): Acetylkolin → M3-reseptorer → bronkokonstriksjon, slem-sekresjon.
- Sympatisk (β₂-adreno reseptorer): Bronkodilatasjon (sirkulerende epinefrin dominert).
- Beskyttende reflexer: Hoste, bronkospasme ved irritanter.
- Klubbceller: Progenitor-rolle etter skade; sekreterer CC16, surfactant-proteiner.
Klinisk betydning
- Astma: Bronkial hyperreaktivitet, smuskel-hypertrofi, slem-propper i bronkioler.
- Bronkiolitt (spedbarn): RSV → ødem, nekrose, obstruksjon i små luftveier.
- KOLS: Liten luftvei-sykdom (bronkiolitis obliterans) forutgår emfysem.
- Bronkiolitis obliterans: Post-infeksiøs, post-transplantat, bindevevssykdom.
- Primær ciliær dyskinesi: Svekket mukociliær clearance.
Bronkioler er den "stille sone" hvor tidlig obstruktiv sykdom starter — ofte før spirometri-avvik.