Røntgenstråler er en type elektromagnetisk stråling, akkurat som synlig lys, men de har kortere bølgelengde og høyere energi enn synlig lys. Dette gjør at røntgenstråler kan passere gjennom de fleste materialer, men fortsatt samhandle med atomkjernene i materialet.
Her er en trinnvis forklaring på hvordan røntgenkrystallografi fungerer:
1. Krystallforberedelse: Det må benyttes krystaller som har tilstrekkelig størrelse og regularitet for røntgendiffraksjon.
2. Røntgengenerering: En høyt fokusert stråle av monokromatisk (enkeltbølgelengde) røntgenstråler produseres ved å bruke en røntgenkilde som en roterende anode eller synkrotron.
3. Krystallmontering: Krystallen er nøye justert i banen til røntgenstrålen.
4. Diffraksjon :Røntgenstråler samhandler med elektronskyene til atomene i krystallen, noe som får strålene til å spres og produsere et diffraksjonsmønster. Diffraksjonsmønsteret består av en serie diskrete flekker eller refleksjoner på en detektor, for eksempel en fotografisk film eller elektronisk sensor.
5. Datainnsamling: Diffraksjonsmønstrene samlet fra forskjellige orienteringer eller vinkler av krystallen fanges opp ved hjelp av en detektor. Dette resulterer i et sett med eksperimentelle data som representerer intensiteten og posisjonen til de diffrakterte røntgenstrålene.
6. Databehandling: De innsamlede dataene blir deretter utsatt for ulike beregningsprosesser for å trekke ut strukturinformasjonen. Dette innebærer trinn som å bestemme krystallsymmetrien, beregne strukturfaktoren (et matematisk uttrykk relatert til elektrontettheten) og korrigere for ulike eksperimentelle feil.
7. Strukturell modellbygging: Ved å bruke de behandlede dataene bygger forskerne en tredimensjonal modell av krystallstrukturen. Dette gjøres vanligvis ved hjelp av dataprogramvare og krever en iterativ foredlingsprosess for å sikre at modellen samsvarer nøyaktig med eksperimentelle data.
8. Analyse: Den resulterende krystallstrukturmodellen lar forskere visualisere og analysere arrangementet av atomer i krystallen og bestemme deres posisjoner, symmetrier og bindingsmønstre. Denne informasjonen gir verdifull innsikt i molekylstrukturen, kjemisk sammensetning og fysiske egenskaper til materialet.
Røntgenkrystallografi er mye brukt på forskjellige felt, inkludert kjemi, materialvitenskap, mineralogi, biologi og farmakologi, for å forstå detaljene på atomnivå i krystallinske materialer og makromolekyler som proteiner, mineraler og legemidler. Fremskritt innen beregningskraft og eksperimentelle teknikker har gjort røntgenkrystallografi til et kraftig verktøy for å undersøke og forstå strukturene og egenskapene til et bredt spekter av materialer.