Her er en oversikt over den tidlige osteofyttdannelsesprosessen:
1. Leddskade: Under tilstander som slitasjegikt begynner den beskyttende brusken som demper endene av bein i et ledd å bryte ned og slites bort. Denne skaden fører til betennelse og frigjøring av ulike vekstfaktorer og signalmolekyler.
2. Periosteal reaksjon: Som en respons på den underliggende leddskaden, tykner periosteum, som er membranen som dekker den ytre overflaten av bein, og blir mer aktiv. Denne økte aktiviteten bidrar til dannelsen av nytt beinvev.
3. Beindannelse: Langs kantene på det skadede leddet begynner det fortykkede bukhinnen å produsere nytt benvev. Denne bendannelsen skjer på benoverflatene nær leddmarginen, ofte på steder hvor det er økt stress eller unormal slitasje.
4. Benete utvekster: Over tid akkumuleres disse nye beinvekstene og blir synlige som osteofytter. Til å begynne med vises de som små ujevnheter eller fremspring rundt det berørte leddet.
5. Progressiv vekst: Etter hvert som den underliggende leddskaden fortsetter, kan osteofytter gradvis forstørre og bli mer fremtredende. Fortsatt bendannelse og ombygging kan føre til videre utvikling og progresjon av osteofyttene.
Tilstedeværelsen av tidlig osteofyttdannelse er ofte et tegn på tidlig degenerativ leddsykdom eller andre leddtilstander. Bildeteknikker som røntgen kan bidra til å visualisere og vurdere omfanget av osteofyttdannelse i berørte ledd. Tidlig påvisning og behandling av den underliggende leddtilstanden kan bidra til å bremse eller forhindre ytterligere progresjon av osteofyttdannelse og tilhørende symptomer.