Plast en fobi for utryddelse av dyr?

- Svelging :Dyr kan få i seg plastrester ved å forveksle det med mat eller ved utilsiktet inntak. Dette kan forårsake ulike helseproblemer, inkludert gastrointestinal blokkering, indre skader, næringsabsorpsjonsforstyrrelser og sult. Noen plaster kan også lekke ut giftige kjemikalier som kan samle seg i dyrets kropp og skade organene og vevet deres.

- Forviklinger :Mange marine dyr, inkludert hvaler, delfiner, sel, havskilpadder og fugler, kan bli viklet inn i plastavfall, som fiskegarn, liner og emballasjematerialer. Forviklinger kan begrense deres bevegelser, forårsake skade eller infeksjon, begrense tilgangen til mat og kamerater, og til slutt føre til døden.

- Habitatødeleggelse :Plast samler seg i hav, elver, innsjøer og andre akvatiske habitater, og danner store søppelflekker. Disse plastrester kan kvele korallrev, sjøgressbed og andre viktige marine habitater, og påvirke overlevelsen til en rekke arter. Videre kan mikroplast inntas av marine organismer og transporteres gjennom næringskjeden.

- Mikroplast :Mikroplast er bittesmå plastpartikler som er et resultat av nedbrytning av større plastartikler eller produsert for ulike produkter, inkludert kosmetikk, rengjøringsprodukter og syntetiske tekstiler. Disse bittesmå partiklene kan lett inntas av vannlevende organismer og har blitt funnet i ulike marine arter. Mikroplast kan absorbere og konsentrere forurensninger fra vannet, og potensielt skade organismene som får i seg dem.

- Kemisk utlekking :Mye plast inneholder giftige kjemikalier som kan lekke ut i miljøet og skade dyrelivet. Disse kjemikaliene kan forstyrre endokrine systemer, svekke reproduksjonen og skade nervesystemet til dyr. Noen plasttilsetningsstoffer, som ftalater og bisfenol A, har vært knyttet til utviklingsavvik, reproduksjonsproblemer og kreft hos dyr.

Hvordan bidrar plast til den sjette masseutryddelsen?

International Union for Conservation of Nature (IUCN) rødliste over truede arter viser for tiden omtrent 28 000 arter som står overfor risikoen for utryddelse. Menneskelige aktiviteter, inkludert plastforurensning, er viktige drivere for denne biologiske mangfoldskrisen.

- Direkte påvirkning: Plastforurensning påvirker dyrelivspopulasjoner direkte gjennom svelging, sammenfiltring, ødeleggelse av habitat og kjemisk utvasking. For eksempel:

– Over 1 million sjødyr dør hvert år av å bli viklet inn i plastrester.

– 90 % av sjøfuglene har plast i magen.

– Korallrev, essensielle økosystemer for marint biologisk mangfold, er truet av plastforurensning, med noen rev som anslås å inneholde over 11 milliarder plastbiter.

- Indirekte påvirkning: Plastforurensning påvirker også dyrelivet indirekte ved å forstyrre økosystemer og endre næringsnett. For eksempel:

– Plastforurensning kan endre tilgjengeligheten og kvaliteten på mat for marine organismer, og påvirke deres vekst, reproduksjon og overlevelse.

– Mikroplast kan hope seg opp i næringskjeden, og potensielt påvirke helsen og reproduksjonssuksessen til topprovdyr, inkludert mennesker.

Disse påvirkningene på dyrelivspopulasjoner bidrar til den generelle nedgangen i biologisk mangfold og den pågående sjette masseutryddelseshendelsen, som truer stabiliteten og helsen til økosystemer over hele verden og potensielt kompromitterer overlevelsen til menneskearten.