Helse og Sykdom
1. Hormonelle endringer :Etter fødselen opplever hundemoren et plutselig fall i progesteronnivået. Dette hormonelle skiftet utløser en serie av mors atferd, inkludert å bite navlestrengen. Progesteron har vist seg å hemme mors atferd, og forskning har vist at synkende progesteronnivåer er nært forbundet med visning av mors atferd hos forskjellige pattedyr, inkludert hunder.
2. Stimulering fra valpen :Den nyfødte valpens bevegelser, gråt og slikking av mors mage gir taktil stimulering som får henne til å bite navlestrengen ytterligere. Denne stimuleringen, kombinert med fraværet av morkakens hemmende signaler, oppmuntrer moren til å utføre de nødvendige oppgavene for valpepleie, som å kutte av navlestrengen og innta morkaken.
3. Duftmerking :Å bite i navlestrengen frigjør også duftmarkører, som hjelper hundemoren å gjenkjenne og identifisere valpene sine. Denne duftmarkeringsatferden bidrar til dannelsen av mor-valp-båndet og hjelper moren å skille valpene sine fra andre i kullet.
4. Hygiene :Å bite i navlestrengen bidrar til å opprettholde hygienen ved å fjerne morkaken og forhindre at navlestumpen blir infisert. Hundemoren kan også slikke og rense valpen for å fjerne eventuelle gjenværende fødselsvæsker og fremme renslighet.
Det er viktig å merke seg at ikke alle hundemor biter navlestrengen. Noen kan instinktivt tygge den rent av, mens andre kan rive den i stykker eller etterlate en liten stubbe. Imidlertid har de aller fleste hundemødre denne medfødte oppførselen, som spiller en viktig rolle for valpenes overlevelse og velvære.