1. Omfattende spredning :Hvis den første ringorminfeksjonen ikke umiddelbart behandles eller behandles effektivt, kan den spre seg til andre områder av kroppen, og føre til utvikling av flere lesjoner.
2. Autoinokulering :Dette refererer til overføring av soppsporer fra et infisert område av huden til et annet. For eksempel kan det å skrape eller berøre en eksisterende ringormlesjon og deretter berøre en annen del av kroppen introdusere soppsporene til det nye stedet, noe som resulterer i en ny ringorminfeksjon.
3. Miljøeksponering :Ringorm er forårsaket av sopp som trives i varme, fuktige omgivelser. Kontinuerlig eksponering for disse miljøene, for eksempel offentlige dusjer, treningssentre eller deling av personlige gjenstander med en infisert person, kan øke risikoen for å få ytterligere infeksjoner.
4. Svekket immunsystem :Personer med svekket immunsystem, som de med visse medisinske tilstander eller som gjennomgår visse behandlinger (f.eks. kjemoterapi), er mer utsatt for å utvikle flere ringorminfeksjoner. Et svekket immunsystem kan svekke kroppens evne til å bekjempe soppinfeksjonen effektivt, slik at den sprer seg lettere.
5. Dårlig hygiene :Mangelfull hygienepraksis kan bidra til spredning av ringorminfeksjoner. Unnlatelse av å opprettholde riktig håndhygiene, dele personlige gjenstander som håndklær eller klær, og ikke desinfisere overflater som ofte berøres, kan øke risikoen for å overføre soppsporer og utvikle flere lesjoner.
6. Lukk kontakt :Ringorm er smittsom, og nær kontakt med et infisert individ kan øke sannsynligheten for overføring. Dette er spesielt aktuelt i miljøer som skoler, idrettslag eller husholdninger der folk kan komme i nær fysisk kontakt med andre.
7. Kjæledyreierskap :Noen ringorminfeksjoner kan overføres fra kjæledyr, spesielt katter og hunder. Hvis et kjæledyr er diagnostisert med ringorm, er det avgjørende å ta skritt for å forhindre spredning av infeksjon til andre kjæledyr og familiemedlemmer.