Helse og Sykdom
1. Ta opp: Edderkopper bruker ulike metoder for å fange byttet sitt, for eksempel å bygge nett, bruke klebrig silke for å fange ofre, eller aktivt jakte på byttedyr.
2. Immobilisering: Når byttet er fanget, sprøyter edderkopper gift inn i kroppen til offeret. Giften inneholder nevrotoksiske og fordøyelsesenzymer som lammer og delvis fordøyer byttet, noe som gjør det lettere for edderkoppen å konsumere.
3. Ekstern fordøyelse: Edderkopper praktiserer ekstern fordøyelse, noe som betyr at de begynner fordøyelsesprosessen utenfor kroppen. De skiller ut fordøyelsesenzymer på byttet, bryter ned vevet og gjør innholdet flytende.
4. Sug: Gjennom en prosess som kalles "sugemating", bruker edderkopper sine spesialiserte munndeler til å suge opp flytende næringsstoffer og kroppsvæsker fra byttet.
5. Filtrering: Den filtrerte, næringsrike væsken blir deretter transportert gjennom edderkoppens spiserør og inn i magesekken for videre fordøyelse.
6. Absorpsjon og assimilering: Edderkoppens fordøyelsessystem fortsetter å bryte ned næringsstoffene gjennom virkningen av enzymer og absorpsjon av spesialiserte celler i tarmen. De nyttige komponentene assimileres og brukes til energi, vekst og reproduksjon.
7. Utskillelse: De ufordøyelige restene av byttet, som eksoskeletoner og andre faste materialer, komprimeres til en liten, fast form kjent som en "sperm" eller "fekal pellet". Disse pellets skilles til slutt ut gjennom edderkoppens anus.
Edderkopper har utviklet effektive og spesialiserte fôringsmekanismer tilpasset deres rovlivsstil og jaktstrategier. Disse mekanismene lar dem trekke ut næringsstoffer og energi fra byttet sitt og konvertere dem til de nødvendige ressursene for deres overlevelse og reproduksjon.