1. Alder ved debut: Tidlig diagnose og behandling før fylte 6 måneder har en tendens til å ha bedre prognose.
2. Underliggende årsak: Prognosen er bedre i tilfeller der det er en identifiserbar og behandlingsbar årsak til spasmene, for eksempel tuberøs sklerosekompleks eller en metabolsk forstyrrelse.
3. Behandlingsrespons: Responsen på antiepileptiske medisiner, spesielt hormonbehandling (spesifikt adrenokortikotropt hormon, ACTH eller kortikosteroider), kan påvirke prognosen betydelig.
4. Tilknyttede funksjoner: Tilstedeværelsen av alvorlig utviklingsregresjon eller underliggende nevrologiske abnormiteter kan påvirke det langsiktige resultatet.
Totalt sett oppnår rundt 50 % av barn med infantile spasmer fullstendig anfallsfrihet med behandling, mens de resterende kan ha vedvarende anfall eller utvikle andre former for epilepsi. Omtrent en tredjedel av barn med infantile spasmer kan ha utviklingsforsinkelser eller intellektuelle funksjonshemminger. Men med tidlig intervensjon, passende behandling og støtte kan mange barn leve tilfredsstillende og produktive liv.
Regelmessig overvåking av helsepersonell, hensiktsmessig medisinbehandling og løpende vurderinger av utviklingsfremgang er avgjørende for å sikre best mulig resultat for barn med infantile spasmer.