Underliggende medisinske tilstander :Visse underliggende medisinske tilstander, som ukontrollert diabetes, problemer med skjoldbruskkjertelen eller hormonelle ubalanser, kan øke risikoen for spontanabort.
Genetiske abnormiteter :Kromosomavvik eller genetiske defekter i det utviklende embryoet kan føre til spontanabort.
Unormale livmor :Strukturelle problemer i livmoren, som en skillevegg eller myom, kan forstyrre implantasjonen og veksten av embryoet.
Infeksjoner :Infeksjoner som seksuelt overførbare sykdommer (kjønnssykdommer) eller visse virus- eller bakterieinfeksjoner kan forårsake betennelse og skade svangerskapet under utvikling.
Immunologiske problemer :Noen ganger kan en kvinnes immunsystem reagere mot graviditeten, noe som fører til produksjon av antistoffer som kan påvirke levedyktigheten til embryoet.
Cervikal insuffisiens :Hvis livmorhalsen (åpningen til livmoren) er svak, kan den kanskje ikke holde på det voksende fosteret, noe som fører til spontanabort.
Traume eller skade :Fysiske traumer, ulykker eller kraftig påvirkning på magen kan også øke risikoen for spontanabort.
Det er viktig å konsultere en helsepersonell for å forstå den spesifikke årsaken bak en spontanabort og motta passende veiledning og støtte.
Graviditet og helse
Når begynner du å få symptomer på å være gravid?
Hvordan lærer vet jeg en Postpartum Care Plan for nye mødre ?
Når ble du gravid hvis termin er 3. juni?
Kan du ha negativ graviditetstest i 3 måneder på rad og fortsatt være gravid?