Hva er de forskjellige kodestatusene?

Det er flere forskjellige kodestatuser som kan tildeles en pasient i et sykehus- eller helsevesen. Disse kodestatusbetegnelsene veileder nivået av medisinsk intervensjon som bør gis i tilfelle en medisinsk nødsituasjon eller forverring av en pasients tilstand. Her er noen vanlige kodestatuskategorier:

1. Full kode (kode blå):

- Dette er standard kodestatus for de fleste pasienter med mindre annet er spesifisert.

– Det tilsier at alle tilgjengelige livsopprettholdende tiltak bør iverksettes ved hjerte- eller pustestans.

- Dette inkluderer HLR (hjerte-lungeredning), defibrillering, intubasjon og medisiner etter behov.

2. Ikke gjenopplive (DNR):

– En DNR-pålegg betyr at HLR og andre livsopprettholdende intervensjoner ikke skal forsøkes dersom en pasients hjerte stopper eller de slutter å puste.

– Det gis imidlertid fortsatt andre medisinske behandlinger og trøsttiltak.

3. Ikke intuber (DNI) eller tillat naturlig død (AND):

- En DNI- eller AND-ordre indikerer at intubasjon, plassering av et pusterør, ikke bør utføres for å støtte pusten.

- Andre støttende tiltak, som oksygenbehandling eller medisiner, kan fortsatt gis.

4. Kun komforttiltak (CMO):

- En CMO-ordre fokuserer utelukkende på å gi komfort og smertebehandling til pasienten.

- Ingen livsopprettholdende behandlinger, inkludert HLR eller kunstig ernæring, igangsettes eller fortsettes.

– Pasientens verdighet og komfort er de primære målene for omsorgen.

5. Legebestillinger for livsopprettholdende behandling (POLST):

– POLST er et skjema som skisserer en pasients preferanser for medisinsk behandling i spesifikke situasjoner og kan brukes i enkelte jurisdiksjoner.

- Den beskriver nivået av medisinsk intervensjon, inkludert gjenopplivning, intubasjon og bruk av ernæringsrør, som pasienten ønsker i ulike scenarier.

6. Begrenset eller selektiv behandling:

– I enkelte tilfeller kan en pasient ønske noen medisinske inngrep men ikke andre.

– En pasient kan for eksempel godta å motta HLR, men avslå intubasjon eller kunstig ernæring.

– Dette ville bli dokumentert i pasientens journal.

Det er viktig å merke seg at beslutninger om kodestatus tas i samarbeid mellom pasienten, deres helsepersonell og noen ganger deres familiemedlemmer. Helsepersonell har ansvar for at pasientens ønsker og preferanser blir respektert og etterlevd. Endringer i kodestatus kan gjøres når som helst basert på pasientens tilstand og deres pågående diskusjoner med helseteamet.