1. Undergraduate Education :
- Få en bachelorgrad (tar vanligvis fire år) i et vitenskapsrelatert felt, som biologi, kjemi eller fysikk.
– Noen medisinskoler aksepterer også grader i ikke-vitenskapelige hovedfag, forutsatt at studentene har tatt de nødvendige naturfaglige forutsetningene.
2. medisinsk skole :
- Etter å ha fullført bachelorgraden, ta Medical College Admission Test (MCAT) , som kreves for opptak til medisinstudiet.
- Gå på en akkreditert medisinsk skole (vanligvis fire år).
- Læreplanen i medisinstudiet dekker ulike fag, inkludert menneskelig anatomi, fysiologi, farmakologi, patologi, kliniske vitenskaper og medisinsk etikk.
3. Residens :
- Etter medisinsk skole, fullfør et residency-opplæringsprogram (vanligvis tre til syv år), hvor du jobber under tilsyn av erfarne leger og får praktisk klinisk erfaring i en spesialitet.
– Ulike medisinske spesialiteter har varierende botid, som indremedisin, pediatri, kirurgi, obstetrikk og gynekologi m.m.
4. Lisens og styresertifisering :
– Etter fullført residency-opplæring må du få medisinsk lisens fra staten eller relevant myndighet der du har tenkt å praktisere.
- Hver stat har sine egne krav for lisensiering, ofte med å bestå en lisensieringseksamen.
- I tillegg kan du velge å oppnå styresertifisering ved å ta den relevante spesialitetsstyreeksamenen, som viser din kompetanse innen et bestemt medisinfelt.
5. Kontinuerlig medisinsk utdanning :
– Leger må forplikte seg til livslang læring. Mange land og lisensieringsorganer krever at leger deltar i medisinske videreutdanningsprogrammer for å opprettholde lisensen og holde seg oppdatert med den nyeste medisinske kunnskapen.
Gjennom utdannings- og opplæringsprosessen får leger også erfaring i reelle pasientbehandlingsinnstillinger gjennom kliniske rotasjoner, praksisplasser og valgfag, slik at de kan utvikle praktiske ferdigheter og ekspertise innen det valgte medisinfeltet.
Det er viktig å merke seg at de spesifikke kravene til medisinsk utdanning og opplæring kan variere mellom land, og noen jurisdiksjoner kan ha flere eller alternative veier for å bli lege. Se de spesifikke forskriftene og retningslinjene for regionen eller landet der du har tenkt å praktisere medisin for den mest nøyaktige informasjonen.