1. Patriotisme og pliktfølelse :Krigsinnsatsen skapte en sterk følelse av patriotisme blant kvinner, som følte en plikt til å bidra til sitt lands seier. Sykepleie ble sett på som en viktig måte å støtte troppene på og hjelpe de som ble skadet i krigen.
2. Medisinske behov og utvidelse av helsetjenester :Krigen førte til en betydelig økning i etterspørselen etter medisinsk behandling, med millioner av sårede soldater som trengte behandling. Dette skapte mange jobbmuligheter for sykepleiere og åpnet for nye roller og ansvar for dem.
3. Uavhengighet og sosial mobilitet :Sykepleie ga kvinner en mulighet til å oppnå selvstendighet, tjene lønn og bidra økonomisk til familiene deres. Det ga også en sjanse for sosial mobilitet, slik at kvinner kunne bevege seg utover tradisjonelle roller og få profesjonell status.
4. Økte muligheter og utfordringer :Sykepleie under krigen ga kvinner muligheten til å få verdifull erfaring og ferdigheter, som sårbehandling, akuttbehandling og pasientbehandling. Disse utfordringene og ansvaret fremmet en følelse av personlig vekst og oppfyllelse.
5. Kameraskap og søsterskap :Sykepleien under krigen skapte sterke bånd blant kvinner. De jobbet tett sammen, delte vanskeligheter og støttet hverandre gjennom vanskelige tider. Dette kameratskapet og følelsen av søsterskap ble en varig del av sykepleien.
6. Offentlig anerkjennelse og verdsettelse :Sykepleiere ble høyt ansett under krigen og fikk betydelig offentlig anerkjennelse for sine bidrag. Denne positive oppmerksomheten ga en nyvunnet respekt for sykepleieryrket og trakk mange kvinner til feltet.
Totalt sett presenterte første verdenskrig et unikt sett med omstendigheter som inspirerte og motiverte kvinner til å bli sykepleiere. Deres ofre og bidrag under krigen spilte en avgjørende rolle i fremme av sykepleieryrket og banet vei for større anerkjennelse og muligheter for kvinner i helsevesenet.