Sykehusprioriteringsprinsippet bygger på det etiske velgjøringsprinsippet, som sier at leger skal gjøre det som er best for sine pasienter. I ressursmangelsammenheng betyr dette at legene bør bevilge ressurser til de pasientene som vil ha mest utbytte av dem.
Sykehusprioriteringsprinsippet er ikke alltid lett å anvende, da det kan være mange ulike faktorer å ta hensyn til når man skal avgjøre hvilke pasienter som skal få behandling. Det er imidlertid et viktig prinsipp som bidrar til at de mest sårbare pasientene gis best mulig omsorg.
Eksempler på hvordan sykehusprioriteringsprinsippet kan brukes:
* En pasient som er i hjertestans vil bli prioritert fremfor en pasient som har brukket arm.
* En pasient som har en terminal sykdom vil bli prioritert fremfor en pasient som har en kronisk sykdom.
* En pasient som er gravid vil bli prioritert fremfor en pasient som ikke er det.
Sykehusprioriteringsprinsippet er et viktig etisk prinsipp som bidrar til at de mest sårbare pasientene gis best mulig omsorg.