– Sykehusavdelingene var ofte stappfulle med pasienter, med utilstrekkelig plass til hver person.
– Ventilasjonen var utilstrekkelig, noe som førte til stillestående luft og spredning av infeksjoner.
2. Mangel på hygiene og sanitær:
– Grunnleggende hygieniske tiltak ble ikke praktisert mye.
– Sykehusene manglet skikkelige rengjøringsrutiner, noe som førte til opphopning av skitt og skitt.
– Smittevernpraksis var ikke-eksisterende, noe som bidro til spredning av sykdommer.
3. Utilstrekkelig medisinsk kunnskap og behandling:
– Medisinsk praksis var basert på utdaterte teorier og overtro, snarere enn vitenskapelig kunnskap.
- Behandlinger innebar ofte blodsletting, utrensing og bruk av ineffektive urtemidler.
- Kirurgiske prosedyrer var grove, manglet riktig anestesi og antiseptiske teknikker, noe som resulterte i høye dødelighetsrater.
4. Ufaglært medisinsk personell:
– På grunn av mangel på formell utdanning og opplæring manglet sykehuspersonalet ofte nødvendig kompetanse og kompetanse.
– Mange sykehus ansatte utrente personer, noe som førte til dårlig pasientbehandling.
5. Dårlig pasientbehandling og omsorgssvikt:
– Pasienter ble ofte neglisjert, og fikk minimal oppmerksomhet fra overarbeidet og underbemannet medisinsk personell.
– Grunnleggende behov, som riktig ernæring, smertebehandling og emosjonell støtte, manglet ofte.
6. Høy dødelighet:
– Kombinasjonen av overbefolkning, dårlig hygiene, mangelfull behandling, og mangel på dyktig personell resulterte i ekstremt høy dødelighet.
– Infeksjoner og sykdommer var utbredt, med mange pasienter som bukket under for tilstander som nå er lett å behandle.
7. Mangel på spesialiserte fasiliteter:
– Spesialiserte medisinske fasiliteter var sjeldne, og de fleste pasientene ble behandlet på generelle sykehus.
– Dette begrenset tilgjengeligheten av spesialisert omsorg for spesifikke medisinske tilstander.
8. Stigma knyttet til sykehus:
– Sykehus ble ofte forbundet med død og sykdom, noe som førte til sosial stigma.
– Mange foretrakk å være hjemme under sykdom fremfor å søke behandling på sykehus.
9. Høye kostnader og begrenset tilgjengelighet:
– Sykehusbehandling var generelt dyrt, noe som gjorde det utilgjengelig for mange individer, spesielt de fattige og marginaliserte.
– Dette førte til helseforskjeller og begrenset tilgang til medisinsk behandling for lavere sosioøkonomiske grupper.