Hundeallergi utløses ikke av pels, men av Can f 1 – et lipokalin-protein som finnes i hundespytt, urin og hårskaller (mikroskopiske hudflak). Når sensitive personer inalerer eller kommer i kontakt med disse allergenene, oppstår IgE-medierte reaksjoner.
Vanlige symptomer
- Nysing, rinoré, nesebetennelse
- Kliende, våte øyne (allergisk konjunktivitt)
- Hoste, pipende pust, brystspenning (astmatrigger)
- Hud: urtikaria, eksemutbrudd ved kontaktsteder
- Alvorlig: anafylaksi (sjelden men dokumentert)
Raser ofte assosiert med høyere allergennivåer
Ingen hund er virkelig «allergivennlig», men disse rasene rapporteres ofte som problematiske på grunn av høyere hårskalleproduksjon, spyttelse eller stellbehov:
- Gullretrievere, Labradorretrievere
- Pudler (og doodle-kryssinger – varierende)
- Tysk sjåhund
- Cocker spaniel, beagle
- Bulldog, fransk bulldog, boston terrier
- Shih tzu
Behandlingsstrategier
- Miljøkontroll: HEPA-støvsuger (2×/uke), HEPA-luftrenessere (soverom/stue), hardt gulv > teppe.
- Hundestyring: Ukentlig bading reduserer luftburnt Can f 1 ~85%; begrens soveromstilgang; vask sengetøy ukentlig.
- Personlige tiltak: Vask hender etter kontakt; bytt klær.
- Farmakoterapi: Intranasale kortikosteroider (førstevalg), 2. gen antihistaminer, leukotrien-modifikatorer.
- Immunterapi: Subkutan (SCIT) eller sublingval (SLIT) ved persisterende/alvorlige tilfeller – modifiserer immunrespons langsiktig.
Konsulter allergolog for testing (hudprick, spesifikt IgE) og personlig behandlingsplan.