Helse og Sykdom
1. Genetisk predisposisjon: Noen individer har en genetisk disposisjon for å utvikle astma. Dette betyr at de kan arve visse gener fra foreldrene som gjør dem mer sannsynlig å utvikle tilstanden. Men å ha en genetisk disposisjon garanterer ikke at en person vil utvikle astma, da andre faktorer også må være tilstede.
2. Allergisk respons: Mange mennesker med astma har allergiske reaksjoner på stoffer som pollen, støvmidd, dander fra kjæledyr, muggsporer eller visse matvarer. Når en allergisk person kommer i kontakt med disse triggerne, overreagerer immunsystemet deres ved å frigjøre inflammatoriske kjemikalier, som histamin, i luftveiene. Disse kjemikaliene får luftveiene til å bli betente, hovne og innsnevrede, noe som fører til astmasymptomer som hoste, hvesing, kortpustethet og tetthet i brystet.
3. Miljøfaktorer: Visse miljøfaktorer kan øke risikoen for å utvikle astma, spesielt hos de som er genetisk disponert. Disse inkluderer eksponering for passiv røyking, luftforurensning, kjemikalier på arbeidsplassen og andre irriterende stoffer i luftveiene.
4. Virale infeksjoner: Luftveisvirusinfeksjoner, spesielt i tidlig barndom, har vært assosiert med økt risiko for å utvikle astma. Infeksjoner som forkjølelse og respiratorisk syncytialvirus (RSV) kan forårsake betennelse i luftveiene, noe som fører til økt følsomhet og påfølgende utvikling av astma.
5. Andre faktorer: Visse faktorer, som stress, hormonelle endringer, visse medisiner (f.eks. aspirin og ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler), og fedme har også vært knyttet til økt risiko for å utvikle eller forverre astma.
Det er viktig å merke seg at astma er en kompleks tilstand, og den nøyaktige kombinasjonen av faktorer som fører til utviklingen er ikke fullt ut forstått. Det kan være forårsaket av en kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer, og de spesifikke triggerne kan variere fra person til person.