1. Lymphatisk obstruksjon: Når lymfesystemet, som er ansvarlig for å drenere væske fra vev, blir blokkert, kan væske samle seg og forårsake ødem. Dette kan oppstå på grunn av tilstander som filariasis, svulster eller fjerning av lymfeknuter.
2. Venøs insuffisiens: Problemer med venøs retur, slik som åreknuter, dyp venetrombose (DVT) eller nedsatt leggmuskelpumpefunksjon, kan føre til væskeansamling i underekstremitetene og forårsake ødem.
3. Hjertesvikt: Ødem er et vanlig tegn på kongestiv hjertesvikt, hvor hjertets reduserte pumpeeffektivitet resulterer i væskeansamling i kroppen, spesielt i underekstremiteter og lunger.
4. Nyresykdom: Nedsatt nyrefunksjon, spesielt ved tilstander som kronisk nyresykdom eller akutt nyreskade, kan føre til væskeretensjon og ødem.
5. Leversykdom: Leverdysfunksjon, som skrumplever, kan føre til lave nivåer av albumin i blodet, noe som forårsaker en reduksjon i væskeretensjonskapasitet og påfølgende ødem.
6. Graviditet: Hormonelle endringer under graviditet, spesielt økte østrogennivåer, kan forårsake væskeretensjon og ødem, spesielt i føtter, ankler og hender.
7. Hypoalbuminemi: Tilstander som resulterer i lave albuminnivåer i blodet, som proteinunderernæring, malabsorpsjonssyndromer eller alvorlige brannskader, kan føre til ødem.
8. Enkelte medisiner: Noen medisiner, som diuretika (brukes til å øke urinproduksjonen) eller kalsiumkanalblokkere, kan forårsake væskeretensjon og ødem som en bivirkning.
9. Betennelse og infeksjon: Betennelsestilstander eller infeksjoner kan forårsake økt permeabilitet av blodkar, noe som resulterer i væskelekkasje til omkringliggende vev og ødem.
10. Idiopatisk ødem: I noen tilfeller kan ødem oppstå uten noen underliggende medisinsk tilstand; dette er kjent som idiopatisk ødem. Det er ofte forbundet med faktorer som langvarig stående eller sittende, høyt saltinntak eller visse hormonelle endringer.
Det er viktig å konsultere en helsepersonell for å finne den spesifikke årsaken til ødem og få passende behandling.