1. Skade på en blodåre: Prosessen med blodpropp initieres når en blodåre er skadet eller skadet, for eksempel gjennom et kutt eller traume.
2. Eksponering av vevsfaktor: Skaden på blodåren eksponerer det underliggende vevet, som inneholder et protein som kalles vevsfaktor. Vevsfaktor er den primære triggeren for koagulasjonskaskaden.
3. Aktivering av koagulasjonskaskaden: Vevsfaktor binder seg til et protein kalt faktor VII, som deretter aktiverer faktor X. Dette setter i gang en kjedereaksjon kjent som koagulasjonskaskaden, som involverer ulike koagulasjonsfaktorer, enzymer og proteiner som interagerer med hverandre på en trinnvis måte.
4. Danning av fibrin: Koagulasjonskaskaden fører til konvertering av et protein kalt fibrinogen til fibrintråder. Fibrintråder er uløselige og danner et mesh-lignende nettverk, som vikler inn blodplater og andre blodceller.
5. Blodplateaktivering og -aggregering: Blodplater er små, skiveformede blodceller som spiller en avgjørende rolle i blodpropp. De blir aktivert når de kommer i kontakt med den skadede blodåren og koagulasjonsfaktorene. Aktiverte blodplater endrer form, utvider fremspringene og blir klissete. De samler seg og danner en blodplateplugg som hjelper til med å forsegle det skadede området.
6. Tilbaketrekking av koagel: Når fibrinnettet dannes rundt blodplatepluggen, gjennomgår den en prosess som kalles retraksjon. Under tilbaketrekning trekker blodplatene kantene på den skadede blodåren nærmere hverandre, noe som styrker blodproppen ytterligere og reduserer blodtap.
7. Oppløsning av koagel: Etter at blodproppen har dannet seg og blodåren har grodd, brytes kroppen gradvis ned og fjerner blodproppen gjennom en prosess som kalles fibrinolyse. Dette sikrer at blodstrømmen gjenopprettes til det berørte området når helbredelsen er fullført.
Det er viktig å merke seg at blodpropp er en tett regulert prosess hos friske individer. Ulike proteiner, inhibitorer og tilbakemeldingsmekanismer sørger for at koagler kun dannes når det er nødvendig og deretter løses opp når behovet for dem opphører. Imidlertid kan unormal eller overdreven koagulering føre til tilstander som dyp venetrombose (DVT) eller lungeemboli (PE), mens utilstrekkelig koagulering kan resultere i blødningsforstyrrelser.