Hemoglobin (Hb) er et tetramert oksygen-transportprotein i erytrocytter. Dens struktur muliggjør effektiv O₂-lasting i lungene og avlasting i vevene.
Molekylær arkitektur
- Fire globinkjeder: 2α (141 aa) + 2β (146 aa) i voksen HbA (α₂β₂). Foster HbF = α₂γ₂; HbA₂ = α₂δ₂.
- Hver kjede folder seg til globinfold: 7–8 α-helixer (A–H) som danner en hydrofob lomme for heme.
- Hemegruppe: Protoporfyrin IX-ring + sentralt Fe²⁺ (jern). Fe²⁺ binder O₂ reversibelt; Fe³⁺ (methemoglobin) kan ikke.
- Proksimal histidin (F8) koordinerer Fe²⁺; distal histidin (E7) stabiliserer bundet O₂, sterisk hindrer CO-binding.
Kvartær struktur & kooperativitet
- T (tense) tilstand: DeoxyHb; lav O₂-affinitet; underenheter begrenset av saltbroer (α₁β₂-grenseflate).
- R (relaxed) tilstand: OxyHb; høy O₂-affinitet; saltbroer brutt, underenheter roterer ~15°.
- Kooperativ binding: Første O₂-binding skifter likevekten mot R-tilstand → påfølgende O₂ binder mer lett. Sigmoidal O₂-dissosiasjonskurve.
- Allosteriske effekter:
- 2,3-BPG: Binder sentral hule i T-tilstand → stabiliserer T → senker O₂-affinitet (høyre skift). Kritisk for foster-mor O₂-overføring.
- H⁺ (Bohr-effekt): Lav pH → stabiliserer T → O₂-frigivelse i metabolisk aktive vev.
- CO₂: Karbamatdannelse på N-terminaler → stabiliserer T.
- Temperatur: Feber → høyre skift.
Funksjonell betydning
- Lunger (høy pO₂, høy pH, lav CO₂, lav 2,3-BPG-effekt): R-tilstand favorisert → >95% metting.
- Vev (lav pO₂, lav pH, høy CO₂, høy 2,3-BPG): T-tilstand favorisert → O₂ frigitt.
- Hver Hb bærer 4 O₂; 1 g Hb binder 1,34 mL O₂.
Kliniske varianter
- Siklecelle (HbS): β6 Glu→Val → polymerisering i T-tilstand → sikling, hemolyse, vasko-okklusjon.
- Thalassemier: Ubalansert α/β-kjedeproduksjon → presipitasjon, ineffektiv erythropoese.
- Høy-affinitet Hbs: Venstreskiftet kurve → vevshypoksi → erythrocytose.
- Methemoglobinemi: Fe³⁺ → funksjonell anemi, cyanose.
Hemoglobins elegante allosteri er et paradigme for proteinkooperativitet og fysiologisk regulering.