Hemoglobin F (HbF) nivåer: Hos nyfødte er HbF-nivået vanligvis høyt, og varierer mellom 50 % og 90 % av totalt hemoglobin. Dette er fordi føtalt hemoglobin er det dominerende hemoglobinet under fosterutviklingen.
Reduksjon i HbF-nivåer: Etter fødselen avtar HbF-nivåene gradvis ettersom produksjonen av voksent hemoglobin (hemoglobin A eller HbA) øker. Ved 6 måneders alder faller HbF-nivåene vanligvis under 1 % av totalt hemoglobin.
Fravær av HbF hos voksne: Hos friske voksne er føtalt hemoglobin vanligvis ikke påviselig eller er tilstede i svært lave nivåer (<1 %).
Forhøyede HbF-nivåer under visse forhold: Økte nivåer av HbF hos voksne kan sees ved visse genetiske lidelser, som beta-thalassemi og sigdcellesykdom, hvor produksjonen av voksent hemoglobin er svekket. Forhøyet HbF kan også observeres under tilstander som arvelig persistens av føtalt hemoglobin (HPFH), hvor overgangen fra føtal til voksen hemoglobinproduksjon er forsinket.
Det er viktig å merke seg at normalområdene for føtale hemoglobinnivåer kan variere litt avhengig av det spesifikke laboratoriet som utfører testen. Tolkningen av resultatene bør alltid gjøres i sammenheng med den enkelte pasients kliniske historie, fysiske undersøkelser og andre relevante laboratoriefunn.