1. Økt hjertefrekvens og blodtrykk:Det sympatiske nervesystemet akselererer hjertefrekvensen og øker blodtrykket, og sikrer en rask tilførsel av oksygen og næringsstoffer til musklene og organene. Dette forbereder kroppen på fysisk anstrengelse som kreves i livstruende situasjoner.
2. Bronkodilatasjon:Det sympatiske nervesystemet får luftveiene (bronkiene) til å utvide seg, noe som gir økt oksygeninntak og dypere pust. Dette er avgjørende for å støtte kroppens økte energibehov under stressende scenarier.
3. Muskelspenning og energimobilisering:Den sympatiske divisjonen aktiverer skjelettmuskulaturen og frigjør lagret energi fra fettcellene, og gir nødvendig styrke og utholdenhet for å svare på utfordringer.
4. Hemming av ikke-essensielle funksjoner:Den undertrykker midlertidig ikke-essensielle kroppsfunksjoner, som fordøyelse, for å omdirigere ressurser mot umiddelbare overlevelsesresponser.
5. Pupilleutvidelse:Det sympatiske systemet får pupillene til å utvide seg, slik at mer lys kommer inn i øynene, noe som forbedrer synet under dårlige lysforhold som kan oppstå under en kamp- eller fluktsituasjon.
6. Svette:Det sympatiske nervesystemet utløser svette, som kjøler ned kroppen under fysisk anstrengelse og hjelper til med å regulere temperaturen i stressende miljøer.
7. Adrenalinfrigjøring:Aktiveringen av den sympatiske divisjonen fører til frigjøring av hormoner som adrenalin (epinefrin) fra binyrene. Adrenalin forsterker kroppens fysiologiske responser på stressende forhold ytterligere.
I hovedsak forbereder den sympatiske inndelingen av det autonome nervesystemet individer til enten å konfrontere en trussel (kamp) eller flykte fra den (flukt). Den mobiliserer kroppens ressurser og fysiske evner til å reagere effektivt under utfordrende omstendigheter, og prioriterer umiddelbar overlevelse fremfor mindre kritiske funksjoner.