1. Tykkelse :Ventrikkelveggene er generelt tykkere enn atrieveggene. Denne forskjellen i tykkelse skyldes først og fremst den større arbeidsbelastningen og trykkkravene som stilles til ventriklene under deres sammentrekning for å pumpe blod ut av hjertet.
2. Muskulatur :Myokardfibrene (muskelfibrene) i ventrikkelveggene er ordnet på en mer kompleks og sammenvevd måte sammenlignet med atrieveggene. Dette intrikate arrangementet gjør at ventriklene kan generere sterkere og mer koordinerte sammentrekninger som er nødvendige for effektiv blodutkast.
3. Papillære muskler og Trabeculae Carneae :Ventrikkelveggene, spesielt i høyre ventrikkel, inneholder fremtredende muskelrygger kalt trabeculae carneae og fremspring som kalles papillære muskler. Disse strukturene hjelper til med å forhindre innover buling (ballongdannelse) av ventrikkelveggene under ventrikkelsammentrekning.
4. Endokardiske puter og ventiler :De atrioventrikulære overgangene, der atriene kobles til ventriklene, er utstyrt med spesialiserte strukturer kjent som endokardiale puter. Under embryonal utvikling bidrar disse putene til dannelsen av hjerteklaffer (mitral-/bikuspidalklaffer og trikuspidalklaffer) som kontrollerer blodstrømmen mellom atriene og ventriklene.
5. Purkinjefibre :Ventrikkelveggene inneholder spesialiserte hjertemuskelceller kalt Purkinje-fibre. Disse fibrene er ansvarlige for å lede elektriske impulser raskt og presist gjennom ventriklene, og sikrer koordinert og effektiv ventrikkelkontraksjon.
Samlet sett gjenspeiler de strukturelle forskjellene mellom atrie- og ventrikkelveggene deres respektive funksjoner i hjertesyklusen. De tykkere ventrikkelveggene og det komplekse myokardarrangementet letter de kraftige sammentrekningene som er nødvendige for å pumpe blod inn i sirkulasjonen.