Beers-kriteriene er et sett med medisiner som ikke anbefales for eldre voksne på grunn av deres potensial for å forårsake uønskede bivirkninger. Beers-kriteriene har blitt bredt adoptert av helsepersonell og regnes som gullstandarden for å sikre trygg bruk av reseptbelagte medisiner hos eldre mennesker.
Kriteriene ble først utviklet av Dr. Mark H. Beers i 1991, og har blitt oppdatert flere ganger siden. De er basert på en omfattende gjennomgang av vitenskapelig dokumentasjon på legemiddeleffekt og sikkerhet i den eldre voksne befolkningen.
Beers-kriteriene kategoriserer medisiner i to kategorier:
1. Potensielt upassende medisiner (PIM)
PIM-er er legemidler som bør unngås hos eldre voksne på grunn av deres høye risiko for å forårsake uønskede bivirkninger. Eksempler inkluderer:
- Sederende antihistaminer (f.eks. Benadryl)
- Antikolinergika (f.eks. Levsin, Detrol)
- Benzodiazepiner (f.eks. Valium)
- Digoksin
2. Potensielt passende medisiner med ekstra overvåking
Dette er legemidler som kan brukes til eldre voksne, men de krever nøye overvåking for å ivareta sikkerheten og unngå potensielle bivirkninger. Eksempler inkluderer:
- ACE-hemmere
- NSAIDs (f.eks. Ibuprofen, Naproxen)
- Diabetesmedisiner
- Opioide smertestillende midler (f.eks. Hydrokodon, Oksykodon)
Beers-kriteriene er ikke ment å brukes som et stivt sett med regler, men snarere som et verktøy for å hjelpe helsepersonell med å ta avgjørelser om hvilke medisiner som passer best for eldre voksne. Beslutningen om å bruke en medisin som er inkludert i Beers-kriteriene vil alltid avhenge av
individuelle pasienters forhold.