Usanitær prøvesamling: Hvis riktig hygienepraksis ikke følges under innsamling av melkeprøver, kan forurensninger fra miljøet eller fra individet som samler prøven innføres. Dette kan omfatte berøring av innsiden av prøvebeholderen, bruk av skittent utstyr, eller unnlatelse av å rengjøre og desinfisere melkeutstyr på riktig måte.
Feil håndtering og transport: Når melkeprøver er samlet inn, må de håndteres og transporteres riktig for å opprettholde sin integritet. Dette inkluderer oppbevaring av prøvene ved passende temperaturer, unngå eksponering for ekstreme temperaturer eller sollys, og å sikre at prøvene ikke utsettes for overdreven risting eller omrøring. Unnlatelse av å følge disse retningslinjene kan føre til forurensning eller nedbrytning av melkeprøvene.
Laboratoriefeil: Under laboratorieanalysen av melkeprøver kan det oppstå forurensning på grunn av feil eller forglemmelser fra laboratoriepersonell. Dette kan inkludere bruk av kontaminert utstyr, unnlatelse av å rengjøre og vedlikeholde laboratorieflater og utstyr på riktig måte, eller feilhåndtering av prøvene under testing.
Krysskontaminering: Krysskontaminering kan oppstå når ulike melkeprøver kommer i kontakt med hverandre eller med kontaminerte overflater. Dette kan skje under innsamling, håndtering eller testing av prøvene, og det kan føre til spredning av forurensninger fra en prøve til en annen, og kompromittere nøyaktigheten til testresultatene.
Utilstrekkelig prøvelagring: Melkeprøver må oppbevares under hensiktsmessige forhold for å forhindre ødeleggelse og forurensning. Hvis prøvene ikke lagres ved riktig temperatur, kan de gi et passende miljø for vekst av bakterier og andre mikroorganismer, noe som fører til unøyaktige testresultater.
For å minimere risikoen for menneskelig kontaminering i melkeprøver, er strenge hygienepraksis, overholdelse av standardprotokoller og riktig opplæring av personell involvert i prøvesamling, håndtering og testing avgjørende.