1. Hinder: En blokkering i tykktarmen eller endetarmen som hindrer normal passasje av avføring. Denne hindringen kan være forårsaket av tilstander som svulster, arrvev eller strikturer (innsnevring av tykktarmen eller endetarmen).
2. Skade eller traumer: Alvorlig skade på tykktarmen eller endetarmen som følge av ulykker, skader eller kirurgiske komplikasjoner kan nødvendiggjøre en kolostomi for å la det berørte området gro.
3. Inflammatorisk tarmsykdom (IBD): Kroniske tilstander som Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt, preget av betennelse og sårdannelse i fordøyelseskanalen, kan føre til alvorlige komplikasjoner som kan kreve en kolostomi.
4. Divertikkelsykdom: Når små poser (divertikler) dannes i tykktarmen og blir infiserte eller betent, er det kjent som divertikulitt. I alvorlige tilfeller kan en kolostomi være nødvendig for å håndtere komplikasjoner og la den berørte delen av tykktarmen hvile.
5. Kreft: Kolostomier utføres ofte i tilfeller av tykktarmskreft for å lede avføring bort fra det berørte området under kirurgi eller mens pasienten gjennomgår cellegift eller strålebehandling.
6. rektal prolaps: I tilfeller hvor endetarmen stikker ut fra anus, kan en kolostomi være nødvendig for å håndtere symptomer og forhindre komplikasjoner.
7. Fødselsskader: Visse medfødte anomalier eller fødselsskader som involverer tykktarmen eller endetarmen kan føre til en kolostomi for å sikre riktig eliminering av avfall.
8. Rektovaginal fistel: En kolostomi kan være nødvendig for å reparere eller håndtere en fistel (unormal forbindelse) mellom endetarmen og skjeden.
9. Perforering: En punktering eller et hull i tykktarmen eller endetarmen kan føre til lekkasje av avføring inn i bukhulen. I slike tilfeller utføres en kolostomi for å avlede avføringen og la perforeringen gro.
Til syvende og sist blir beslutningen om å utføre en kolostomi tatt av en medisinsk fagperson basert på en omfattende evaluering av pasientens tilstand, veier de potensielle fordelene opp mot risikoene og vurderer alternative behandlingsalternativer.