Ifølge American Heart Association dør en person hvert 33. sekund av hjertestans. Disse hjerstestansene, oftest forårsaket av plutselige uregelmessigheter i hjertetyten (ventrikulær fibrillasjon), avkutter blodforsyningen til hjernen og vitale organer. Økende tilgjengelighet av AED-er lar flere overleve. Likevel må AED-er opereres riktig og sikkert, da de bærer noen risiko for operatør og omstander.
AED-er hjelper til å resusitere offer for hjerstestans ved å levere et elektrisk stød (defibrillering) gjennom brystkassen til hjertermuskelen, noe som får hjertet til å "nullstille" rytmen og gjenoppta normal funksjon.
AED-er er bærbare og automatiserte. Operasjon krever vanligvis plassering to klæbende elektrodelapper på brystet til offeret. De fleste AED-er gir talte instruksjoner så snart de slås på. AED-en analyserer så hjertetyten til pasienten og avgjør om et stød er nødvendig. Hvis ja, leverer den nødvendig spenning.
Ingen kontakt skal foretas med offeret under AED-ens analyse eller under støtperioden. Berøring under analyse forhindrer AED i å samle nøyaktige data. Berøring under stød kan få stødet til å gå over til redningsmannen, muligens skade dem.
Forsiktighet ved offer i vann, på våt bakke, eller ikke tørket før elektroder festes. Vann leder elektrisitet, og redningsmann/omstandere kan få stød/brenning, eller nærfore ting kan bli brann. Vann på huden kan også få elektrisiteten fra stødet til å "bue" og skade offeret videre. Vann kan også redusere effektiviteten av defibrilleringsstøtet.
AED-er må vedlikeholdes ordentlig for å sikre sikkerhet for både redningsmann og offer. Vedlikeholdet avhenger av modell og produsent. Mens noen AED-er utfører selvtester og advarsler ved behov for service, bør du sikre at AED-en er i god stand før bruk.
AED-er må kun brukes til det de er ment for: å gi defibrilleringsstøt til voksen i hjerstestans. AED-lapper skal aldri brukes til å vekke noen som sover eller er beruset. Voksne elektroder (med mindre AED-en har pediatrisk sensor) skal aldri plasseres eller brukes på barn under 12 år.
Hjerteinfarkt
Oksygenmetting i hjertet: Hvorfor høyre side er «blå» og venstre side «rød»
EKG (Elektrokardiogram): Kliniske anvendelser, deteksjonsevner og fordeler
Hjerteinfarkt Risiko Etter Alder: Statistikk, Trender og Forebygging
Sterisk hinder: Hvordan store grupper sakter reaksjonshastigheter
Hjerteinfarkt vs. hypovolemisk sjokk: Nøkkelforskjeller forklarte