1. Inngangshemmere :Disse medikamentene blokkerer inntreden av HIV i vertscellene. De retter seg mot spesifikke proteiner på overflaten av viruset eller vertscellen som er involvert i den innledende feste- og inngangsprosessen. Eksempler på inngangshemmere inkluderer maravirok og enfuvirtid.
2. Revers transkriptasehemmere (NRTIer) :NRTIer hemmer revers transkriptase-enzymet, som er ansvarlig for å konvertere det enkelttrådede RNA-genomet til HIV til dobbelttrådet DNA. Dette DNA blir deretter integrert i vertscellens DNA, slik at HIV kan replikere og spre seg. NRTI-er konkurrerer med de naturlige nukleotidene som brukes av revers transkriptase, noe som fører til avslutning av DNA-syntese og forhindrer dannelsen av infeksiøst viralt DNA. Eksempler på NRTIer inkluderer tenofovir, zidovudin og emtricitabin.
3. Ikke-nukleosid revers transkriptasehemmere (NNRTIer) :NNRTI-er retter seg også mot revers transkriptase, men de binder seg til et annet sted på enzymet. De virker ved å forårsake konformasjonsendringer som forstyrrer enzymets evne til å syntetisere DNA, noe som fører til produksjon av defekte virale genomer. Eksempler på NNRTIer inkluderer efavirenz, nevirapin og rilpivirin.
4. Integrasehemmere :Integrasehemmere blokkerer aktiviteten til integraseenzymet, som er essensielt for å integrere virus-DNAet i vertscellens genom. Ved å hemme integrase forhindrer disse stoffene dannelsen av nye smittsomme viruspartikler. Eksempler på integrasehemmere inkluderer raltegravir, elvitegravir og dolutegravir.
5. Proteasehemmere :Proteasehemmere retter seg mot proteaseenzymet, som er ansvarlig for å spalte virale proteiner til mindre, funksjonelle underenheter som er essensielle for sammensetningen av nye virioner. Ved å hemme protease forhindrer disse stoffene modning og frigjøring av smittsomme HIV-partikler. Eksempler på proteasehemmere inkluderer lopinavir, ritonavir og darunavir.
Ved å kombinere flere medikamenter med forskjellige mål og virkningsmekanismer, har HAART som mål å максимально undertrykke HIV-replikasjon og redusere virusmengden i kroppen. Dette kan bidra til å gjenopprette og opprettholde immunfunksjonen, forhindre utviklingen av opportunistiske infeksjoner og maligniteter forbundet med AIDS, og forbedre den generelle helsen og levetiden til mennesker som lever med HIV.
Det er viktig å merke seg at HAART ikke kurerer HIV-infeksjon, og overholdelse av livslang medisinering er nødvendig for å opprettholde viral undertrykkelse og forhindre utvikling av medikamentresistens. Regelmessig overvåking av viral belastning og resistenstesting er essensielle komponenter i HAART-behandlingen for å sikre fortsatt effektivitet.