Hva er funksjonen til endrogent insulin?

Endogent insulin produseres av betacellene i bukspyttkjertelen og spiller en avgjørende rolle i å regulere glukosemetabolismen i kroppen. Her er hovedfunksjonene til endogent insulin:

1. Glukosetransport :

- Insulin letter transporten av glukose fra blodet til ulike vev, først og fremst muskel-, fett- og leverceller.

– Ved å øke glukoseopptaket bidrar insulin til å senke blodsukkernivået.

- Insulinresponsive celler har spesialiserte glukosetransportører, som GLUT4, som rekrutteres til cellemembranen som respons på insulin, noe som øker glukoseopptaket.

2. Glykogensyntese (glykogenese) :

- I muskel- og leverceller fremmer insulin syntesen og lagringen av glukose som glykogen.

- Etter et måltid, når blodsukkernivået stiger, signaliserer insulin cellene til å omdanne overflødig glukose til glykogen gjennom en prosess kjent som glykogenese.

3. Lipogenese og fettlagring :

- Insulin stimulerer syntese og lagring av triglyserider i fettvev (fettceller).

– Når insulinnivået er høyt, tas fettsyrer opp av fettcellene og omdannes til triglyserider for energilagring.

4. Proteinsyntese :

- Insulin fremmer proteinsyntese og hemmer proteinnedbrytning.

- Tilstrekkelige insulinnivåer er avgjørende for muskelvekst og reparasjon.

5. Undertrykkelse av glukoneogenese og glykogenolyse :

- Insulin undertrykker produksjonen av glukose i leveren (glukoneogenese) og nedbrytningen av lagret glykogen (glykogenolyse).

- Dette bidrar til å forhindre overproduksjon av glukose når insulinnivået er normalt eller forhøyet.

6. Regulering av ketogenese :

- I leveren hemmer insulin ketogenese, produksjonen av ketonlegemer.

- Ketonlegemer er alternative drivstoff som produseres når glukose er knapp, men insulins tilstedeværelse signaliserer tilstrekkelig glukosetilgjengelighet, noe som reduserer ketogenese.

Totalt sett fungerer endogent insulin som et nøkkelhormon for å opprettholde glukosehomeostase ved å regulere glukoseopptak, lagring og bruk i forskjellige vev. Dens primære funksjon er å sikre at cellene har tilstrekkelig glukose for energiproduksjon og lagring, samtidig som den forhindrer overdreven glukoseoppbygging i blodet.