HPV-antigenklassifisering
HPV-antigener er virale proteiner uttrykt under replikasjonsyklusen. De er mål for immunegenkjenning og vaksinedesign.
Tidlige antigener (E-proteiner)
- Ekspressert tidlig i infeksjon (basale/parabasale lag); regulerer viruss replikasjon, cellecyklus, immununvikelse.
- E6, E7: Onkoproteiner; nedgrader p53 og pRb → genomisk ustabilitet, immortaliserings. Ekspressert i alle HPV-assosierte kreftformer. Primære terapeutiske vaksinemål.
- E1, E2: Viruss replikasjon/transkripsjon; E2 undertrykker E6/E7; tapt ved integrasjon.
- E4, E5: Sene tidlige; virusfrigivelse, vekstfaktormodulering.
Late antigener (L-proteiner)
- Ekspressert i differensierte overflatelige keratinocytter; strukturelle.
- L1 (hovedkapsid): Selvassemblerer til viruslignende partikler (VLP). Grunnlag for alle profylaktiske HPV-vaksiner (Gardasil 9, Cervarix). Induserer høytiter neutraliserende antistoffer.
- L2 (mindre kapsid): Konserverte på tvers av typer; mål for bredspektrede neste-generasjons vaksiner.
Immunrespons
- Naturlig infeksjon: Svak, type-spesifikk, hovedsakelig anti-L1; cellemediat clearance (CD4⁺/CD8⁺) kritisk.
- Vaksinasjon: Sterk anti-L1 IgG → transuderes til mukosa → forhindrer infeksjon. >90 % effektivitet for dekket typer.
- Terapeutiske vaksiner (retter mot E6/E7): I studier for CIN2/3 og HPV+ kreft.
Klinisk påvirkning
Profylaktisk vaksinasjon (9–26 år, ideelt pre-eksponering) forhindrer livmorhals-, anal-, orofarynge-, skjerm-, vulva-, penis-kreft og kondylomer. Screening (Pap/HPV-test) forblir essensiell for uvaksinerte/eldre populasjoner.