Hva er patofysiologien til septikemi?

Septikemi , eller sepsis, er en potensielt livstruende tilstand som oppstår når kroppens respons på en infeksjon skader sitt eget vev. Når infeksjonsbekjempende prosessene slår på kroppen, fører de til at organer fungerer dårlig og unormalt. Sepsis kan utvikle seg til septisk sjokk.

Den nøyaktige patofysiologien til septikemi er kompleks og involverer en dysregulert systemisk inflammatorisk respons på infeksjon, som fører til vevsskade, organdysfunksjon og potensielt død. Her er en oversikt over nøkkeltrinnene i patofysiologien til septikemi:

1. Infeksjon og inntreden av patogen:

- Septikemi starter vanligvis med en primær infeksjon på et bestemt sted i kroppen, for eksempel lungebetennelse, urinveisinfeksjon, hudinfeksjon eller intraabdominal infeksjon.

- Infeksjonen kan være forårsaket av ulike mikroorganismer, inkludert bakterier, sopp, eller virus.

- Patogenet invaderer vertens vev og setter i gang betennelsesresponsen.

2. Inflammatorisk respons:

- Som svar på infeksjonen monterer kroppen en inflammatorisk respons for å eliminere patogenet og forhindre spredning av det.

- Immunsystemet aktiverer hvite blodceller og frigjør inflammatoriske mediatorer som cytokiner (f.eks. interleukin-1, interleukin-6, tumornekrosefaktor-alfa) og kjemokiner.

- Disse mediatorene forårsaker vasodilatasjon, økt vaskulær permeabilitet og rekruttering av immunceller til infeksjonsstedet.

3. Systemisk betennelse:

- I alvorlige tilfeller blir den inflammatoriske responsen systemisk, noe som fører til septikemi.

- Den overdrevne frigjøringen av inflammatoriske mediatorer i blodet forårsaker et dysregulert systemisk inflammatorisk responssyndrom (SIRS).

4. Mikrovaskulær dysfunksjon:

- De inflammatoriske mediatorene skader endotelcellene i blodårene, noe som fører til mikrovaskulær dysfunksjon.

- Dette resulterer i økt kapillærpermeabilitet, væskelekkasje og vevsødem.

- Lekkasje av væske og proteiner fra blodårene inn i vevene forårsaker hypotensjon, redusert vevsperfusjon og nedsatt oksygentilførsel til organer.

5. Organdysfunksjon:

- Den svekkede vevsperfusjonen og oksygentilførselen fører til organdysfunksjon.

- Vitale organer som lunger, nyrer, lever, hjerte og hjerne kan bli påvirket.

- Organdysfunksjon manifesterer seg som symptomer som takypné, oliguri, forvirring og endret mental status.

6. Hypotensjon og sjokk:

- Hypotensjon er et vanlig trekk ved septikemi på grunn av vasodilatasjon, nedsatt systemisk vaskulær motstand og nedsatt hjertefunksjon.

- Hvis det gjennomsnittlige arterielle trykket faller under 65 mmHg til tross for tilstrekkelig væskegjenoppliving, kalles det septisk sjokk.

7. Koagulasjonsavvik:

- Septikemi kan også utløse disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), en tilstand preget av utbredt aktivering av koagulasjonskaskaden.

- DIC fører til dannelse av små blodpropper i hele kroppen, som kan hindre blodstrømmen, skade vev og forårsake blødningskomplikasjoner.

8. Immunsuppresjon:

- Langvarig septikemi kan resultere i immunsuppresjon, og svekke kroppens evne til å bekjempe infeksjonen effektivt.

– Den dysregulerte inflammatoriske responsen kan undertrykke immuncellefunksjonen og hindre patogenclearance.

9. Multiorgansvikt og død:

- Hvis septikemi ikke gjenkjennes og behandles umiddelbart, kan det føre til progressivt multiorgan dysfunksjonssyndrom (MODS).

– MODS innebærer svikt i flere organsystemer, og det er assosiert med høy dødelighet.