1. Konservativ behandling :
en. Endring av hvile og aktivitet :Unngå aktiviteter som forverrer symptomene og gir musklene og leddene tid til å hvile og gro.
b. Smertebehandling :Smertestillende midler som ikke er reseptbelagte, som ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), kan bidra til å redusere smerte.
c. Fysioterapi :En fysioterapeut kan utvikle et treningsprogram for å styrke musklene som støtter ryggraden, forbedre fleksibiliteten og redusere muskelspasmer.
d. Spinalinjeksjoner :Epidurale steroidinjeksjoner eller fasettleddinjeksjoner kan gi målrettet smertelindring og redusere betennelse rundt de berørte nervene og leddene.
e. avstivning :En ryggskinne eller korsryggstøtte kan gi stabilisering og redusere belastningen på ryggraden.
f. Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) :Denne terapien bruker elektriske signaler for å stimulere nervene og lindre muskelspasmer.
2. Kirurgisk behandling :
en. Dekompresjonskirurgi :Hvis det er betydelig kompresjon av nerverot forårsaket av usammensmeltede S1 S2 ryggvirvler eller L5 artrose, kan kirurgi for å avlaste nervene være nødvendig.
b. Fusjonskirurgi :I tilfeller der ustabiliteten er alvorlig eller ikke reagerer på konservativ behandling, kan spinalfusjonskirurgi anbefales for å stabilisere de berørte ryggvirvlene.
c. Laminektomi :I noen tilfeller kan det være nødvendig å fjerne lamina, den benete buen som dekker ryggmargen, for å gi dekompresjon og avlaste trykket på nervene.
d. Diskektomi :Hvis det er en diskusprolaps som bidrar til symptomene, kan en diskektomi utføres for å fjerne det utstikkende skivematerialet og avlaste trykket på nervene.
Det er viktig å konsultere en ryggradsspesialist, for eksempel en ortoped eller nevrokirurg, for å bestemme den beste behandlingsplanen basert på individets tilstand og spesifikke behov.