- Epilepsi: Anfall er kjennetegnet symptom på epilepsi, en nevrologisk lidelse preget av tilbakevendende anfall. Epilepsi kan være forårsaket av en rekke faktorer, inkludert genetiske mutasjoner, hodeskader og hjernesvulster.
- Hodeskade: Anfall kan oppstå etter en hodeskade, selv om skaden ikke er alvorlig. Risikoen for anfall er høyest de første dagene etter skaden, men den kan også oppstå uker eller måneder senere.
- Hjernesvulster: Anfall kan være et symptom på en hjernesvulst, spesielt hvis svulsten er lokalisert i tinninglappen eller frontallappen.
- Hjerneslag: Anfall kan oppstå etter et slag, spesielt hvis slaget skader tinninglappen eller frontallappen.
- Hjerneinfeksjon: Anfall kan være et symptom på en hjerneinfeksjon, som hjernebetennelse eller hjernehinnebetennelse.
- Metabolske forstyrrelser: Anfall kan forekomme hos personer med metabolske forstyrrelser, som diabetes eller hypoglykemi.
- Narkotikamisbruk: Anfall kan forekomme hos personer som misbruker narkotika eller alkohol.
- Enkelte medisiner: Anfall kan være en bivirkning av visse medisiner, som antidepressiva og antipsykotika.
- Genetiske forhold: Anfall kan være assosiert med visse genetiske forhold, som Downs syndrom og tuberøs sklerose.
- Andre medisinske tilstander: Anfall kan også være assosiert med andre medisinske tilstander, som nyresykdom, leversykdom og lupus.
Hvis du opplever et anfall, er det viktig å oppsøke lege for å finne årsaken og få passende behandling.