Imidlertid kan leger i visse tilfeller anbefale en nyrefunksjonstest før en MR av følgende grunner:
Kontrastmidler: Gadolinium-baserte kontrastmidler (GBCA), som ofte brukes i MR-undersøkelser for å forbedre synligheten til visse strukturer og organer, kan skilles ut av nyrene. Hos personer med nedsatt nyrefunksjon eller nyresykdom kan kroppen ha problemer med å eliminere kontrastmidlet fra blodet. Dette kan føre til en tilstand som kalles nefrogen systemisk fibrose (NSF), en sjelden, men alvorlig hud- og organtilstand. Derfor utføres en nyrefunksjonstest for å vurdere helsen og funksjonen til nyrene før en GBCA administreres, spesielt for pasienter med eksisterende nyreproblemer.
Sikkerhetsregler: I noen situasjoner kan pasienter med dårlig nyrefunksjon trenge spesielle forholdsregler under en MR med kontrastmiddel. Legen og MR-teamet kan gjøre nødvendige justeringer for å ivareta pasientens sikkerhet.
Kontrastdoser: Mengden og typen kontrastmiddel som skal brukes under en MR kan påvirkes av resultatene fra nyrefunksjonstesten. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan få en lavere dose eller en annen formulering av kontrastmidlet, noe som minimerer risikoen for komplikasjoner.
Grunnlinjevurdering: En nyrefunksjonstest kan gi en baseline av nyrefunksjonen før MR, noe som muliggjør kontinuerlig overvåking og sammenligning i fremtidige medisinske evalueringer.
Pasientspesifikke hensyn: Visse pasientspesifikke faktorer, for eksempel høy alder, diabetes eller en personlig eller familiehistorie med nyreproblemer, kan få en lege til å bestille en nyrefunksjonstest før en MR som et sikkerhetstiltak.
Totalt sett, mens en nyrefunksjonstest ikke alltid er nødvendig før en MR, kan det være tilrådelig i visse situasjoner for å sikre pasientsikkerhet og passende kontrastmiddelbruk under undersøkelsen. Beslutningen om å utføre testen er basert på en individuell vurdering av pasientens sykehistorie, risikofaktorer og type MR som utføres.