Helse og Sykdom
1. Spirakler :Marihøner har ni par spirakler plassert på sidene av kroppen, typisk langs bryst- og buksegmentene. Hver spirakel er en liten ytre åpning som tillater passasje av luft inn og ut av kroppen.
2. Tracheae :Fra hver spirakel strekker og forgrener seg et system av intrikate og sammenkoblede luftrør kalt tracheae gjennom hele marihønas kropp. Luftrørene er som små luftveier som når alle vev og organer, noe som gir mulighet for direkte gassutveksling.
3. Gassutveksling :Spiraklene fungerer som inngangsporter for marihønas luftveier. Under inspirasjon åpnes spiraklene, og frisk luft trekkes inn i luftrørene. Trakeolene transporterer denne oksygenrike luften direkte til alle kroppsdeler, inkludert indre vev og organer. Samtidig diffunderer karbondioksid, et avfallsprodukt fra respirasjonen, ut av vevene inn i trakeolene og støtes ut gjennom spiraklene under utånding.
4. Trakeoler :Luftrørene forgrener seg videre til enda mindre luftsekker kalt trakeoler. Disse trakeolene er ansvarlige for å levere oksygen direkte til individuelle celler i hele marihønas kropp.
5. Diffusjon :Utvekslingen av gasser mellom trakeolene og kroppsvevet skjer gjennom diffusjonsprosessen. Oksygen diffunderer fra trakeolene inn i cellene, mens karbondioksid beveger seg ut av cellene og inn i trakeolene.
I motsetning til andre insekter har marihøner ikke et komplekst sirkulasjonssystem med pumper (hjerter). I stedet er luftveiene deres avhengige av diffusjon for å transportere gasser uten behov for et komplekst vaskulært nettverk. Dette systemet sikrer at alle celler og vev får tilstrekkelig tilførsel av oksygen samtidig som karbondioksid elimineres effektivt.
Totalt sett er luftveiene til marihøner preget av sin enkelhet og effektivitet i å sirkulere oksygen og eliminere avfallsgasser gjennom deres små kropper. Denne funksjonen lar marihøner delta i ulike aktiviteter, inkludert flukt, søking og reproduksjon, samtidig som de opprettholder effektiv åndedrett.