1. Diaphragma og interkostale muskler:
- Innånding begynner med sammentrekningen av mellomgulvet, en stor muskel som ligger ved bunnen av brystkassen, og interkostalmusklene mellom ribbeina.
2. Utvidelse av ribben:
- Membranens sammentrekning gjør at den beveger seg nedover og de interkostale musklene trekker ribbeina oppover og utover. Denne bevegelsen utvider brystkassen og øker volumet i brysthulen.
3. Lungeekspansjon:
- Når brysthulen utvider seg, utvides også lungene, som er elastiske strukturer. Dette skaper en reduksjon i lufttrykket i lungene sammenlignet med det atmosfæriske trykket utenfor.
4. Lufttrykksforskjell:
- På grunn av trykkforskjellen, strømmer luft fra atmosfæren, som har et høyere trykk, inn i lungene gjennom nesen eller munnen og inn i luftrøret (luftrøret).
5. Luftrør og bronkier:
- Luftrøret forgrener seg til to bronkier, en fører til hver lunge. Bronkiene deler seg videre i mindre grener kalt bronkioler.
6. Alveoler:
- Bronkiolene ender i bittesmå luftsekker som kalles alveoler. Alveolene er der gassutvekslingen skjer, med oksygen fra den inhalerte luften som diffunderer inn i blodstrømmen og karbondioksid fra blodstrømmen diffunderer inn i alveolene.
7. Utpust:
- Etter inhalering slapper mellomgulvet og interkostalmusklene av, noe som fører til at brysthulen reduseres i volum, noe som presser luften ut av lungene og tilbake til atmosfæren gjennom samme vei som den kom inn i.
Denne prosessen med innånding og utånding skjer kontinuerlig, noe som muliggjør kontinuerlig utveksling av oksygen og karbondioksid, som er avgjørende for å opprettholde liv.