Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Mild neonatal respiratorisk distress syndrom (RDS): Behandlingsprotokoll

Mild RDS hos preterm foster (typisk 32–36 uker gestasjonsalder) håndteres med ikke-invasiv respiratorisk støtte og nøye overvåking for å unngå intubasjon.

Kjerneintervensjoner

1. Ilteterapi

  • Mål SpO₂: 90–95 % for preterm foster; 94–98 % for termin foster per retningslinjer.
  • Leveranse: Nesekanyle (lav flyt) eller hodeboks; unngå høy FiO₂ uten kontinuerlig overvåking.

2. Nasal CPAP (Continuerlig positivt luftveistrykk)

  • Førstevalg for mild RDS. Typisk trykk: 5–7 cm H₂O.
  • Stabiliserer alveoler, reduserer arbeidet med å puste, og minsker behov for surfactant.
  • Grensesnitt: Nesepinner, korte binäsale pinner, eller maske.

3. Surfactant-erstatning (Selektiv)

  • Indikert hvis FiO₂ >0,30–0,40 på CPAP eller forverret respiratorisk status.
  • INSURE-teknikk: Intuber → Surfactant → Ekstuber til CPAP.
  • Mindre invasiv surfactant-administrasjon (LISA/MIST) vinner favør.

4. Væske- og elektrolythåndtering

  • Begrens væske: 60–80 mL/kg/dag initialt; juster per diurese, elektrolytter og vekt.
  • Unngå væskeoverbelastning, som forverrer lungødem.
  • Overvåk glukose, kalsium og natrium nøye.

5. Overvåking på NICU

  • Kontinuerlig: SpO₂, hjertefrekvens, respirasjonsfrekvens, temperatur.
  • Seriell: Blodgasser (kapillær/artériell), røntgen thorax (baseline, så ved behov).
  • Apné/bradykardi-overvåking.

Tilleggsomnsorg

  • Termoregulering (inkubator eller strålevarmer).
  • Tidlig trofisk fôring, eskalerer etter tåleevne.
  • Koffein-sitrat for apné av prematuritet.
  • Infeksjonsutredning hvis risikofaktorer finnes (GBS, langvarig ruptur av membraner).

Disposisjon

De fleste milde RDS løser seg på 3–5 dager da endogen surfactant-produksjon øker. Avvenn CPAP → nesekanyle → romluft. Utskrivningskriterier: stabil på romluft, spiser vel, opprettholder temperatur.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt