Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Ekspirasjon (utånding): Fysiologien trinn for trinn

Ekspirasjon, eller utånding, er prosessen med å flytte luft ut av lungene. I hvile er det en passiv hendelse drevet av elastisk rekylle; under fysisk aktivitet eller tvunget åndedrett blir det en aktiv prosess som krever muskelkontraksjon.

Rolig ekspirasjon (Passiv)

  1. De inspiratoriske musklene – midtriften og de eksterne intercostale – slapper av.
  2. Elastisk rekylle av lungene og brystkassen reduserer thorakalt volum.
  3. Intrapulmonalt trykk stiger over atmosfærisk trykk.
  4. Luft strømmer ut langs den resulterende trykkgradienten.

Tvunget ekspirasjon (Aktiv)

  1. De interne intercostale og abdominale musklene (rectus abdominis, obliques, transversus abdominis) kontraheres.
  2. Revben trekkes nedover og innover; abdominalt innhold presset oppover mot midtriften.
  3. Thorakalt volum skarp redusert.
  4. Intrapulmonalt trykk stiger vesentlig.
  5. Raskt, høyt volum luftstrøm forlater lungene.

Viktig rettelse til en vanlig misforestilling

Midtriften slapper av under ekspirasjon – den kontraherer seg ikke. Kontraksjon av midtriften driver inspirasjon. Noen kilder angir feil at midtriften kontraheres under ekspirasjon.

Syklus-kontinuitet

Ekspirasjon ender → inspiratoriske muskler kontraherer → inspirasjon begynner. Respiratorisk syklus gjentas ca. 12–20 ganger per minutt i hvile.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt