Viktig avklaring: Q-feber forårsaker ikke hudulkus. Dette skiller det fra andre zoonotiske infeksjoner som miltbrand eller kutan tularemia.
Sykdomsskjærende og smittevei
- Patogen: Coxiella burnetii – en obligat intracellulær bakterie
- Reservoarer: Storfe, sau, geiter (typisk asymptomatiske)
- Smittevei: Primært innhaling av kontaminerte aerosoler (fødselsvæsker, avføring, støv); direkte kontakt med infiserte vev; inntak av upastørisert meieri; sjelden, flåttbitt. Menneske-til-menneske overføring er ekstremt sjelden.
- Infeksiositet: Bemerkelsesverdig høy – en enkelt organisme kan forårsake sykdom.
Kliniske manifesasjoner
Akutt Q-feber (2–3 ukers inkubasjon)
- Influensalignende sykdom: høy feber, alvorlig hodepine, myalgi, utmattelse, frysninger
- Atypisk pneumoni (tørr hoste, pleurittisk brystsmerte)
- Granulomatøs hepatitt (høyre side smerte, forhøyde leververdier)
- Utslett (makulopapulært) i ~10% – ikke ulkus
Kronisk Q-feber (≥6 måneder)
- Endokarditt (høy dødelighet hvis ubehandlet; økt risiko ved klaffefeil eller vaskulære transplantater)
- Vaskulære infeksjoner, osteomyelitt, kronisk utmattelsessyndrom
Diagnose
- Serologi: Fase II IgG/IgM (akutt); Fase I IgG ≥1:800 (kronisk endokarditt)
- PCR: Blod eller vevprøver
Behandling
- Akutt: Doksycyclin 100 mg to ganger daglig × 14 dager
- Kronisk endokarditt: Doksycyclin + hydroksyklorokin i ≥18 måneder
Forebygging
- Vaksine (Q-Vaks) tilgjengelig i Australia for høyrrisiko yrker
- Pastøriser melk; bruk vernutsstyr under dyrs fødsler; riktig gjødselhåndtering