1. Betennelse: Som svar på skaden forårsaket av såret, utløser kroppen en inflammatorisk respons. Dette innebærer økt blodstrøm til området, noe som bringer immunceller og næringsstoffer for å fremme helbredelse.
2. Debridement: Det skadede vevet i såret gjennomgår en prosess som kalles debridement, hvor dødt eller nekrotisk vev fjernes. Dette kan skje naturlig gjennom kroppens enzymer eller kan kreve medisinsk intervensjon, for eksempel kirurgisk debridering.
3. Granulasjonsvevsdannelse: Når såret begynner å gro, begynner granulasjonsvev å dannes. Dette er et rødlig, svært vaskulært vev som fyller bunnen av såret og består av nye blodårer, fibroblaster og inflammatoriske celler.
4. Epitelisering: Den neste fasen innebærer vekst av nye epitelceller (hudceller) over granulasjonsvevet. Denne prosessen starter ved kantene av såret og dekker gradvis hele overflaten, og danner en beskyttende barriere.
5. Modning og ombygging: Ettersom epitelet fortsetter å vokse og tykne, gjennomgår såret en remodelleringsfase. I løpet av dette stadiet modnes kollagenet i granulasjonsvevet, noe som fører til økt styrke og forbedret sårintegritet.
6. Arrdannelse: Når såret er fullstendig dekket med epitel, dannes arrvev. Arret er det siste stadiet av tilheling, og det kan i utgangspunktet virke rødt og hevet, men vil gradvis falme og blande seg med den omkringliggende huden over tid.
Varigheten av helingsprosessen for sår kan variere avhengig av flere faktorer, inkludert størrelsen og plasseringen av såret, de underliggende medisinske tilstandene til individet og effektiviteten av behandlingen. Riktig sårbehandling og medisinsk behandling spiller en avgjørende rolle for å fremme effektiv sårheling og forebygge komplikasjoner.