Cleocin, eller klinidamysin, er et antibiotikum som brukes til å behandle infeksjon. Det dekker et bredt spekter av aerobe og anaerobe bakterier. Cleocins brede dekning er effektiv i behandling av mykvevs-, øvre luftveis- og hudinfeksjoner. Likevel kan Cleocin produsere alvorlige bivirkninger.
Innført i 1970 av Pfizer Pharmaceuticals, stammer Cleocin fra det eldre antibiotikumet lincomycin. På grunn av sine overlegne antibakterielle egenskaper, har Cleocin erstattet lincomycin i alminnelig bruk.
Selv om klinidamysins navn og dekningsspekter er likt erythromycins, er de to stoffene ikke beslektet i kjemisk struktur. En person allergisk mot erythromycin kan trygt ta klinidamysin.
Mens det reduserer skadelige bakterier, kan Cleocin også redusere den naturlige tarmfloraen, og gjøre tykken sårbar for infeksjon fra Clostridium difficile, en oportunistisk anaerob ofte kalt "C. diff". C. diff kan forårsake pseudomembranøs colitt, en inflammatorisk tarmsykdom preget av alvorlig diaré og magekramper. Tilstanden bekreftes av laboratorietester og er reversibel med behandling. Andre bivirkninger rapportert hos 1 til 10 prosent av befolkningen inkluderer lavt blodtrykk, utslett eller hudskjell, Stevens-Johnsons syndrom (alvorlig allergisk reaksjon), kvalme, oppkast, mild diaré og/eller svimmelhet. Livstruende nyrefunksjonsforstyrrelser og reduserte blodcelle-tellinger er mulige, men sjelden, og forekommer hos mindre enn 1 prosent av pasienter.
Hvis alvorlig diaré og magekramper oppstår – spesielt hvis blod eller overdrevet slem er synlig i avføringen – er det viktig å slutte å ta Cleocin og søke lege umiddelbart. Hvis du opplever noe som helst av diaré, ikke ta stoppemiddel uten legegodkjennelse. Ikke ta Cleocin hvis du har kjent overfølsomhet mot klinidamysin eller lincomycin. Pasienter med historie av pseudomembranøs colitt bør bruke Cleocin med ekstrem forsiktighet.
C. diff kan lett spredes innenfor et institusjon eller husholdning. Pasienter med C. diff bør vaske hender grundig etter toalettbesøk. Pleiere bør vaske før og etter pasientkontakt, bruke hansker og bruke andre forebyggende tiltak (kittel og maske) etter behov under kontakt. Behandling av C. diff-colitt kan kreve sykehusopphold og administrasjon av antimikrobielle midler, som metronidazol og vankomycin. Vankomycin er mest effektivt administreres peroralt, mens metronidazol kan gis intravenøst eller peroralt. Behandlinger med probiotika og immunglobuliner er også under undersøkelse.
Smittsomme sykdommer
Tyfoidfeber: Symptomer, overføring, diagnose, behandling og forebygging
Stafylokokkinfeksjon: Forebygging, symptomer og behandling
Medisinsk assistent-guide: Sikker håndtering av sopp i laboratoriet
MMR-vaksine bivirkninger: Hva du kan forvente og potensielle reaksjoner
Gjentakende bronkitt og lungebetennelse: Årsaker, risikofaktorer og forebygging
Populære artikler
Karantene vs. isolasjon: Forstå forskjellen
Vaksinasjonsoppdragelse for 9 måneder gammel barn som flytter fra Pakistan til Dubai
Meslinger: Viral, ikke bakteriell – viktige fakta
Antibiotika: Når de virker, når de ikke virker, og hvorfor det betyr noe
Gul feber: Ingen kur, men vaksinasjon og forebygging er svært effektive