MRSA står for metisillinresistent Staphylococcus aureus, en medisinsk term for en svært alvorlig infeksjon som forårsakes av bakterier. MRSA kommer fra en stamme av bakterier kalt Staphylococcus aureus og sykdommen kan være dødelig i visse tilfeller. MRSA-infeksjoner kan føre til farlige abscesser og bakteriene som forårsaker dem kan bli i ett område eller spre seg til vitale organer.
Bakterier kjent som staf er vanlige, med så mange som en tredjedel av befolkningen som har denne typen bakterier i nesene sine. Når staf kommer inn i kroppen gjennom et sår, kan det resultere i en infeksjon. Staf-infeksjoner er vanligvis mindre og kan behandles effektivt, men ved MRSA har staf-bakteriene blitt i stand til å motstå effekten av medikamenter. Legemidler som metisillin, penicillin, oksasillin og amoksisillin har ikke lenger noe makt over disse bakteriene da bakteriene konstant tilpasser seg de nyere antibiotika som brukes for å bekjempe dem.
MRSA er en sykdom som spredes gjennom kontakt med en infisert person eller med noe som har vært rørt av noen med tilstanden som en dørhåndtak eller spiseutensil. MRSA sees mest hos eldre, personer med svekket immunsystem og individer i sykehus og/eller sykehjem. Denne typen MRSA kalles «helsetjenestetilknyttet MRSA». En nyere form av lidelsen kalt «samfunnstilknyttet MRSA» har vært sett i den friske befolkningen utenfor disse innstillingene. Det sto for 14 prosent av alle MRSA-tilfeller i USA i 2007 ifølge Center for Disease Control.
Symptomene forbundet med en MRSA-infeksjon avhenger av hvor infeksjonen forekommer. I de fleste tilfeller vil infeksjonen se ut som en abscess eller en bylde. Området vil være rødt og oppsvulmet med utseende av en edderkoppbitt. Det vil være smertefullt og puss vil fylle regionen. Når en MRSA-infeksjon spre seg til lungene, kan det resultere i lungebetennelse, med symptomer som kortpustethet og en sterk hoste. MRSA er også i stand til å finne vei inn i en pasients urinveier, noe som gjør urinering smertefull og vanskelig.
Legemiddelresistente bakterier letes etter i en pasients neseavskjermelse og i en vevprøve når leger prøver å diagnostisere MRSA. Bakteriekulturtester kan ta så lenge som to dager før et svar nås. Nyere tester kan nå identifisere DNA-en til staf mye raskere, noe som gjør dem mer praktiske når man forsøker å oppdage en MRSA-infeksjon. Pasienter vil ofte bli testet for MRSA ved overføring mellom sykehus eller når de viser tegn på infeksjon.
Selv om MRSA er resistent mot mange typer antibiotika, finnes det noen som fortsatt kan virke på infeksjonen. Legemidler som Vancocin, Bactrim, Cleocin, Cubicin, Zyvox og Synercid brukes mot en MRSA-infeksjon. Intravenøse doser av disse medikamentene brukes ofte. Det er av ytterste viktighet å fortsette på antibiotikakuren selv når personen begynner å bedre for å drepe alle bakterier. Noen som klarer å leve gjennom behandlingen har da potensial til å skape bakterier som er resistente mot medikamentene og kan infisere andre. I noen MRSA-tilfeller vil leger enkelt drénere abscessen eller bylden.
Smittsomme sykdommer
Interstitiell cystitt: Hvorfor antibiotika feiler & hva som faktisk virker
Forstå kvesmerter ved influensa hos storfe
Koleraepidemier: Overføring, kliniske trekk og folkehelsemessig respons
Feber er en negativ tilbakekobling, ikke positiv – her er hvorfor
Populære artikler
Koagulase-negative Stafylokokker: Infeksjoner og Behandling
Forståelse av coccidiose: Årsaker, symptomer, diagnostikk og forebygging hos husdyr
Forstå Candida: Typer, symptomer og infeksjoner
Ditt immunsystem: 5 forsvarsslinjer mot infeksjon
Feber uten andre symptomer: Årsaker og når du bør søke hjelp