Hvilken laboratorietest tatt for å diagnostisere en infeksjon?

Laboratorietester spiller en viktig rolle i å diagnostisere en infeksjon ved å analysere ulike prøver, for eksempel blod, urin eller vev, for å identifisere tilstedeværelsen og typen av smittestoff. Her er noen vanlige laboratorietester som brukes for å diagnostisere infeksjoner:

1. Fullstendig blodtelling (CBC):

- En CBC måler nivåene av forskjellige blodceller, inkludert røde blodceller, hvite blodceller (WBC) og blodplater. Infeksjoner forårsaker ofte endringer i antall hvite blodlegemer, for eksempel økning i totalt antall hvite blodlegemer eller endringer i spesifikke typer hvite blodlegemer (nøytrofiler, lymfocytter, etc.).

2. Differensiell WBC-telling:

- Denne testen gir en detaljert analyse av ulike typer WBC, og hjelper til med å identifisere spesifikke mønstre assosiert med visse infeksjoner. For eksempel kan et høyt antall nøytrofiler indikere en bakteriell infeksjon, mens en økning i lymfocytter kan tyde på en virusinfeksjon.

3. Blodkultur:

– Bloddyrking innebærer å ta en blodprøve og inkubere den i spesielle kulturmedier for å la bakterier eller sopp vokse. Positive blodkulturer kan identifisere den spesifikke mikroorganismen som forårsaker infeksjonen.

4. Urinkultur:

- En urinkultur utføres for å oppdage og identifisere bakterier eller sopp som finnes i urinen. Det brukes ofte til å diagnostisere urinveisinfeksjoner (UVI).

5. Sputumkultur:

- Sputumkultur analyserer en prøve av opphostet slim fra lungene for å identifisere luftveisinfeksjoner, som lungebetennelse eller bronkitt.

6. Halskultur:

- En halskultur gjøres ved å tørke av baksiden av halsen for å oppdage bakterier, som Streptococcus pyogenes (strep hals) eller Neisseria gonorrhea (gonoré).

7. Avføringskultur:

- En avføringskultur hjelper til med å identifisere bakterier eller parasitter i avføringen, og hjelper til med å diagnostisere gastrointestinale infeksjoner, inkludert matforgiftning og dysenteri.

8. Sårkultur:

- Ved infiserte sår tas en prøve fra sårstedet for å dyrke og identifisere den forårsakende mikroorganismen.

9. Serologiske tester:

- Serologiske tester måler tilstedeværelsen av antistoffer produsert av immunsystemet som respons på en infeksjon. Disse testene inkluderer enzymkoblet immunsorbentanalyse (ELISA) og immunfluorescensanalyse (IFA) for å oppdage spesifikke antistoffer mot bestemte patogener.

10. Direkte antigendeteksjonstester:

- Antigendeteksjonstester identifiserer direkte tilstedeværelsen av antigener, som er molekyler assosiert med spesifikke patogener. Raske antigentester brukes ofte for å diagnostisere infeksjoner som influensa, respiratorisk syncytialvirus (RSV) og COVID-19.

11. Nukleinsyreamplifikasjonstester (NAAT):

- NAAT-er, som polymerasekjedereaksjon (PCR), amplifiserer og påviser nukleinsyrene (DNA eller RNA) til smittestoffer, noe som muliggjør svært sensitiv og spesifikk påvisning av patogener. NAAT-er er mye brukt for å diagnostisere virusinfeksjoner, inkludert HIV, hepatitt og COVID-19.

De spesifikke laboratorietestene som anbefales for å diagnostisere en infeksjon avhenger av typen og mistenkt kilde til infeksjonen, pasientens symptomer og helsepersonells kliniske vurdering.