1. Myggkontroll:
– En viktig strategi var å kontrollere myggbestanden, da disse insektene var de primære vektorene for å overføre disse sykdommene. Dette innebar tiltak som:
- Drenering av stillestående vannkilder der mygg hekker.
- Bruke myggmidler som inneholder kjemikalier som DEET.
- Implementering av myggfeller og insektspray.
2. Screening og beskyttelsestiltak:
– For å forhindre myggstikk brukte folk myggnett, skjermer på vinduer, og langermede klær.
3. Kinin og klorokin:
- Kinin, utvunnet fra barken på Cinchona-treet, ble funnet å være effektivt i behandling av malaria. Det ble mye brukt som et antimalariamedisin.
– Senere ble syntetiske malariamedisiner som klorokin utviklet og ble førstelinjebehandlingen for malaria.
4. Sanitet:
- Bedre sanitær- og hygienepraksis bidro til å redusere yngleplassene for mygg og reduserte også risikoen for vannbårne sykdommer.
5. Vaksinasjon:
– Utviklingen av en gulfebervaksine tidlig på 1900-tallet spilte en avgjørende rolle for å kontrollere gulfeberutbrudd. Vaksinasjonskampanjer ble iverksatt i berørte regioner for å gi immunitet til befolkningen.
6. Internasjonalt samarbeid:
– Internasjonale samarbeid og organisasjoner, som Pan American Health Organization (PAHO), koordinerte innsatsen for å bekjempe disse sykdommene i større skala.
7. Forskning og utdanning:
– Forskere utførte forskning for å bedre forstå sykdommene, deres overføringsmekanismer og potensielle behandlinger. Denne kunnskapen bidro til å forbedre forebyggings- og kontrollstrategier.
– Utdanningskampanjer med sikte på å øke bevisstheten om disse sykdommene, deres symptomer og forebyggende tiltak var også viktige.
Gjennom denne kombinerte innsatsen ble det gjort betydelige fremskritt i å kontrollere gul feber og malaria, noe som førte til en nedgang i forekomsten og innvirkningen på de berørte populasjonene.