Helse og Sykdom
1. Orkiektomi (fjerning av den berørte testikkelen): Dette er vanligvis det første trinnet i behandling av testikkelkreft. Den berørte testikkelen fjernes kirurgisk for å forhindre spredning av kreft til andre deler av kroppen.
2. Overvåking (aktiv overvåking): I noen tilfeller, hvis kreften oppdages på et tidlig stadium og anses som lavrisiko, kan overvåking anbefales. Dette innebærer tett overvåking med regelmessige fysiske undersøkelser, blodprøver og avbildningsstudier for å spore eventuelle endringer eller tegn på kreftprogresjon.
3. Stråleterapi: Strålebehandling bruker høyenergi røntgenstråler eller andre former for stråling for å drepe kreftceller. Den kan brukes etter orkiektomi for å eliminere eventuelle gjenværende kreftceller i de omkringliggende lymfeknutene eller områdene.
4. Kemoterapi: Kjemoterapi innebærer bruk av medisiner for å drepe kreftceller i hele kroppen. Det brukes ofte i tilfeller der kreften har spredt seg utover testikkelen, for eksempel til lymfeknuter eller andre organer.
5. Retroperitoneal lymfeknutedisseksjon (RPLND): Denne prosedyren kan utføres for å fjerne lymfeknuter i magen bak bukhinnen (en membran som forer bukhulen). RPLND gjøres vanligvis etter orkiektomi og kan anbefales hvis det er risiko for spredning av kreft til lymfeknuter.
6. Adjuvant terapi: Etter primærbehandlingen kan ytterligere behandlinger anbefales for å redusere risikoen for tilbakefall av kreft eller for å behandle gjenværende kreftceller. Disse kan inkludere adjuvant strålebehandling eller kjemoterapi.
7. Testikkelprotese: Etter orkiektomi kan noen menn velge å få implantert en testikkelprotese av kosmetiske årsaker.
Det er viktig å følge den anbefalte behandlingsplanen som er anbefalt av en urolog eller onkolog som spesialiserer seg på testikkelkreft. Den spesifikke behandlingstilnærmingen kan variere basert på individuelle pasientfaktorer og kreftstadiet.