Hvordan behandles peniskreft?

Behandlingsalternativer for peniskreft avhenger av kreftstadiet og plasseringen av kreften, samt pasientens generelle helse og preferanser. Her er noen vanlige behandlingsmetoder:

1. Kirurgi:

- Lokal eksisjon:For små, ikke-invasive svulster kan en lokalisert kirurgisk fjerning av svulsten være tilstrekkelig.

- Delvis penektomi:Hvis svulsten er mer omfattende, men begrenset til et spesifikt område av penis, kan en partiell penektomi utføres for å fjerne den berørte delen samtidig som resten av penis bevares.

- Total penektomi:I tilfeller der kreften er omfattende eller har invadert dypere vev, kan en fullstendig fjerning av penis (total penektomi) være nødvendig.

2. Strålebehandling:

- Ekstern strålebehandling (EBRT):Røntgen med høy energi eller andre former for stråling rettes mot svulsten fra en ekstern kilde.

- Brakyterapi:Radioaktivt materiale plasseres direkte inn i eller nær svulsten, og gir en konsentrert strålingsdose.

3. Kjemoterapi:

- Systemisk kjemoterapi:Medisiner administreres intravenøst ​​(IV) for å målrette kreftceller i hele kroppen. Dette brukes vanligvis for avansert eller metastatisk peniskreft.

4. Laserterapi:

- Fotodynamisk terapi (PDT):Et lysaktivert medikament (fotosensibilisator) injiseres i svulsten, som deretter aktiveres av en bestemt bølgelengde av lys. Dette skader kreftcellene samtidig som man sparer sunt vev.

5. Målrettet terapi:

- Immunterapi:Legemidler som stimulerer immunsystemet til å gjenkjenne og angripe kreftceller kan brukes i avanserte tilfeller.

- Angiogenese-hemmere:Disse medisinene blokkerer dannelsen av nye blodårer som forsyner svulsten med oksygen og næringsstoffer.

6. Rekonstruktiv kirurgi:

- Etter delvis eller total penektomi kan rekonstruktiv kirurgi utføres for å gjenopprette penisfunksjon og utseende. Teknikker som falloplastikk eller penisproteseimplantasjon kan brukes.

7. Støttende omsorg:

- Smertebehandling:Medisiner og andre strategier brukes for å håndtere smerte og ubehag under og etter behandling.

- Psykologisk støtte:Å håndtere en kreftdiagnose og behandling kan være følelsesmessig utfordrende. Rådgivning, støttegrupper og andre psykologiske intervensjoner kan være fordelaktige.

Behandlingsbeslutninger tas vanligvis av et team av helsepersonell, inkludert urologer, strålingsonkologer, medisinske onkologer og andre spesialister, basert på en grundig evaluering av pasientens tilstand og individuelle behov.