Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

En historie om pandemier: Fra kopper til COVID-19

Pandemier – globale sykdomsutbrudd

Pandemier starter som epidemier som spredd over store geografiske områder eller hele verden. Seks verste pandemier i registrert historie: kopper, spansk sjøpest, svartedauen, malaria, AIDS, kolera.

Kopper (430 f.Kr. – 1979): >300 mill. døde

Kontagiøs, kun mennesker. To virusvarianter: Variola major (dødelig) og minor (alastrim, 1 % dødelighet). Langtidseffekter: narber, blindhet, ufruktbarhet hos menn. Utryddet 1980 gjennom vaksinasjon.

Spansk sjøpest (1918–1919): 50–100 mill. døde

Typiske influensasymptomer, men noen utviklet lungeødem, kylling, utmattelse. Ingen kurativ behandling. Høy dødelighet hos unge voksne (W-form).

Svartedauen (1340–1771): ~75 mill. døde

Tre former: bubonisk (lymfeknuter svuller/bløder), septisk (blodforgiftning), pneumonisk (angriper lunger først). Båret av flått på rotter.

Malaria (1600–nå): ~2 mill. døde årlig

Anopheles-mygg overfører parasitt. Parasitten forøker seg i røde blodlegemer → svimmelhet, pustekorthet, takykardi, influensalike symptomer, i alvorlige tilfeller koma/død.

AIDS (1981–nå): 25 mill. døde

Først beskrevet 1981. En av mest forherligende epidemier. Store geografiske variasjoner i prevalens. Opprinnelse ukjent (zoonose fra sjimpanse).

Kolera (1817–nå): Hundretusener døde

Første internasjonale sykdom. Spredd via forurenset vann og fækalier fra smittede.

COVID-19 (2019–) er den nyeste pandemien – over 7 mill. bekreftede dødsfall (WHO), sannsynligvis flere. Vaksiner utviklet i rekordtid. Pandemier påminner om global sårbarhet og behov for overvåkning, samarbeid, likeverdige helsetjenester.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt