Helse og Sykdom
1. Pasienthistorie:
- Helsepersonell vil spørre om den enkeltes symptomer, som vansker med å starte vannlating eller følelser av angst og sjenanse på offentlige toaletter.
- De kan spørre om varigheten av disse symptomene, eventuelle utløsende situasjoner eller steder, og innvirkningen på dagliglivet og sosiale aktiviteter.
2. Fysisk undersøkelse:
- Helsepersonell kan gjennomføre en fysisk undersøkelse for å utelukke eventuelle underliggende medisinske tilstander som kan forårsake urinproblemer, for eksempel prostataproblemer hos menn eller bekkenbunnssvikt hos kvinner.
3. Urodynamiske studier:
– Urodynamiske studier er en gruppe tester som evaluerer hvordan blæren og urinsfinktrene fungerer. Disse testene kan anbefales for å bekrefte en diagnose av parurese og utelukke andre forhold.
- Vanlige urodynamiske studier inkluderer:
- Uroflowmetri:Denne testen måler strømningshastigheten til urin under vannlating.
- Cystometri:Denne testen måler trykket og kapasiteten til blæren under fylling og tømming.
- Elektromyografi (EMG):Denne testen måler den elektriske aktiviteten til musklene som er involvert i vannlating, inkludert sphinctermusklene.
4. Differensialdiagnoser:
- Parurese bør skilles fra andre tilstander som kan forårsake urinproblemer, som:
- Urinveisinfeksjoner (UVI)
- Blæreutløpsobstruksjon (BOO)
- Overaktiv blære (OAB)
- Nevrogen blæredysfunksjon
- Psykogen urinretensjon
5. Behandlingsplanlegging:
- Når en diagnose av parurese er bekreftet, vil helsepersonell samarbeide med den enkelte for å utvikle en personlig behandlingsplan. Behandlingsalternativer kan omfatte atferdsterapi, medisinering eller en kombinasjon av begge.
Det er viktig å søke profesjonell hjelp hvis du opplever symptomer på parurese, da det kan påvirke livskvalitet og sosial funksjon betydelig. En riktig diagnose og passende behandling kan bidra til å håndtere tilstanden og forbedre det generelle velværet.